Annonsert innlegg
I dag har vært den dagen, der formen virkelig ikke er der, jeg er oppblåst som aldri før i trynet og overalt ellers, jeg har vondt i den andre siden av hoften som aldri har gjort vondt før (snøen gir meg verk på merkelige plasser), jeg trenger faktisk ikke se ut vinduet når snøen legger seg, jeg kjenner det på hele kroppen, og ofte klarer jeg ikke å gå den første stunden jeg er våken av stivhet og vondthet. Jeg våknet kl5 i en pøl igjen, og aaaltfor masse redbull går igjennom denne kroppen under kjøring av bil!.. jeg må skjerpe meg.
Jeg har ikke hatt dårlig mot eller noe sug eller noe, langt derfra, jeg har fått Max utav denne dagen også, så tempo er det ikke noe å si på!
Det er bare en slik følelse inni meg av tomhet egentlig, att jeg er sliten, det prikker liksom i hele kroppen av søvnmangelen og steoridene som sier heeelt det motsatte av energinivå.
I dag er første mnd overstått med disse medisinene, og blodplatene har gått ned til 61! Jeg skal på legetime igjen på onsdag og torsdag, selvom jeg bruker bare en time i uka. Det ER slitsomt dette her, det er smertefullt til tider, det er travelt å ha indre uro og stresse hele tiden med alt, men jeg har fokus og klarer å planlegge så alt ikke blir kaos rundt meg. Uten medisinene tror jeg att denne perioden hadde sett veldig ulik ut, jeg som overtenker alt jeg gjør. Humoren, støynivået mitt og engasjementet har gått opp 100 hakk og kan bli for mye for mange, så jeg prøver å rullere på menneskene rundt meg, så dem ikke blir mentalpasienter dem også i samme slengen. Jeg prøver å ikke bruke dere opp, men jeg lover det roer seg snart. Snart sitter jeg her i soffaen min og klarer å holde munn i 5 min, snart klarer jeg å stoppe de ordene som kommer, for nå sier jeg akkurat det som dukker opp i hjernen, og jeg har fått en god del mennesker til å flire seg ihjel. Mamma syns jeg er morsom men travel, så jeg liker å live opp livet hennes, og få henne til å hoste av latter. Det forlenger livet sier dem. Håper andre også synes att det kommer ut en del nyttig og lærerikt.. jeg føler jeg har snakket nok fyllepreik, og att nå er jeg klar nok til å snakke fornuft. Jeg ønsker å bruke alt jeg har gjennomgått til noe som andre kan ta lærdom av, spesielt mine barn.
Jeg ønsker att min fortid ikke skal være forgjeves, og det har blitt min plikt og mitt ansvar att dette ikke blir glemt av meg selv eller andre. Jeg ønsker ikke å glemme alt jeg har gjort, jeg ønsker bare å gå videre så jeg slipper å sprekke over små bagateller, som alltid før. Jeg ønsker å lykkes for første gang i mitt liv med noe jeg brenner for. Det gir meg så mye å gi noe av meg selv tilbake, og jeg bruker hvert eneste sekund til å nytte meg av alle samtalene, møtene med nye mennesker. Jeg ønsker å gi ett inntrykk av hvem jeg virkelig er, og ikke den jeg var. Det er så viktig for meg å dø med ett godt navn, for meg selv og min familie.
Jeg er ikke det typiske bilde av en alkoholiker, jeg bor i ett hus med min snart mann, har det pent rundt meg, har en jobb som jeg er god i, har barn og ett typisk A4 liv akkurat nå, kansje det er lettere for meg som jente, ung og med friske holdninger og meninger. Jeg er kansje mer åpen og det er lettere for dem å ta kontakt med meg og ikke systemet som er forhatt? .. det er så små ting, så billige ting som er viktige i denne saken. Bare en legetime kan ta bort sååå mye frustrasjon hos en bruker, som hadde ført til en overdose! Bare å bli hørt, tatt på alvor og trodd. Bare att noen blir kjørt til en klinikk, for en bruker planlegger seg utpå jordet og alt blir komplisert. Om brukeren vet dem blir hentet til ett tidspunkt, får med seg noen dem stoler på, som dem kan betro seg til så blir det lettere for dem. Dem vet jeg har drete på draget, pisset i noen senger, lugget rundt og sloss, dem vet att om dem er dårlige, så har jeg vært enda dårligere enn dem. Dem vet jeg ikke dømmer, dem vet jeg vil dem godt, og dem vet jeg holder kjeft. Jeg føler også jeg har fått en ny respekt, som ikke har vært der før. Jeg har stått frem og nesten blottlagt meg naken, og Turd å være sårbar. Jeg måtte bare gjør det, det var bare en stemme inni meg som skrek hva jeg skulle gjøre, jeg klarte ikke å gå med alle disse tankene som har resultert i over 100 innlegg her til dere, og sikkert altfor mange på for kort tid. Men det er det jeg måtte og trengte. Jeg måtte tømme meg for ting, for å kunne klare å holde meg rusfri, ellers hadde sprekken til pappa gjort att jeg selv drakk i dag, jeg har klart det magiske! Jeg har funnet min måte å skjerme meg selv for andres problemer, selv min far. Han er ansvarlig om han drikker i kveld, går ut og segner om og fryser ihjel, det kan ikke være mitt ansvar lenger. Ikke når jeg har blogget om dette, og snakket ut om dette i dag. Da er det ett ikkeproblem i min bok.
Slik bruker jeg bloggen, en ting av gangen, gir slipp, og sørger for å aldri mer drikke en tuborg igjen, tross hvor kald og fristende den måtte være!
Ha en god kveld kjære leserene mine <3 jeg elsker dere!
Gymgrossisten med treningspulver med ulike smaker! C4!
