Det virker som klokken går fortere her i Bergen og skal man bare en tur rundt så går hele dagen, tiden går i en susende fart og snart er ferien våres over for denne gang. Det føles både godt og trist og dra tilbake til virkeligheten og i kveld fikk jeg en trist beskjed. Min mor har vært fiskevakt hjemme og alle våres 30 fisk er stokk dau….
Hun har faktisk hatt det så vondt med seg selv at det har tatt henne to hele dager før hun våget og ringe for og fortelle den triste nyheten og måten hun fortalte det på førte til at alle brast ut i latter. Hun har vært så redd for denne telefonen selvom dette overhode ikke er hennes feil.
Det blir kjempetrist og dra hjem uten og ha fisk i stuen, jeg har på mange måter blitt avhengig av roen disse fiskene gir meg og nyinnkjøp av ny fisk er allerede planlagt. Er man bitt av basillen så er man bitt av basillen.
Det har vært en lang dag med besøk i fengsel og nervene som følger med, nå ser jeg frem til en rolig kveld i sofaen foran tv’en sammen med disse jeg er så glad i. Denne ferien trengte vi!
Hoho! Jeg må le. Dette “kunststykket” klarte jeg å gjøre selv en sommer jeg ble spurt om å fóre fiskene til naboen mens de var på ferie. Jeg visste at fiskene ikke skulle ha så mye mat, men at rekene skulle ha enda mindre, var det ingen som sa noe om.
Da naboen kom hjem hadde rekene hoppet ut og dødd på stuegulvet, stakkars. Jeg kunne dødd av skam🙈😅
Hahaha… uff er stygt og le men.. 🙂 :).
😪😘😪
Ja trist men slikt skjer. <3