Annonseinnlegg

Jeg er så heldig som har en venn, som jeg alltid har kjent, vi har nemlig alltid vært i hverandres liv på en eller annen måte, men vi har blitt desidert nærere hverandre etter vi ble kjent og begynte å feste og drikke sammen. Før har vi bare kjent hverandre siden vi var små, men i voksenlivet har jeg alltid sett på han som en bror, fra en annen mor. Jeg har alltid visst jeg har han, jeg har alltid noe å snakke med han om, jeg vet jeg aldri blir dømt der bare jeg er ærlig og ikke lager drama, og jeg vet att han er den eneste av dem alle jeg har kalt en bror. Det er fordi vi har en historie som strekker seg langt tilbake, og de fleste andre har dukket opp seinere, men det har liksom bare alltid vært oss.
Når han har vært dårlig har jeg alltid vært der, når jeg har kunnet og han har alltid vært der for meg når jeg har hatt mine kriser, som da jeg knakk foten så var han den første til å rykke ut så jeg ikke skulle kjede meg. Han kjente bare på seg att jeg da trengte selskap. Og sånn er det ofte mellom oss, jeg kjenner om han trenger meg til tider, og det er ofte jeg ikke en gang trenger å snakke med han, for å vite hvordan han har det. Når jeg blir bekymret for han så blir jeg på ekte bekymret, og ikke på samme måte som med de fleste andre. Jeg blir bekymret for han på samme måte som med mine nærmeste i familien. Vi har alltid hatt hverandre, selv da alle har forsvunnet og flyttet, så har vi to blitt sittende å mimre aleine med en øl, eller med alle dødsfallene som har sjokkert oss og satt oss helt ut. Det er liksom ikke meningen att vi skulle ta livene våres, det er en mening bak dette her, og vi diskuterer det hele tiden. Det må liksom bare være en tanke bak att vi har klart oss her i livet. Og jeg tror jeg vet hva den tanken er! Jeg tror vi er her fortsatt for å backe hverandre opp, være bror og søster og faktisk gjøre noe med forskjellene der ute. Gjøre noe for samfunnet og de dårlige holdningene som er på denne plassen vi bor på og i landet ellers.
Jeg tror meningen med att vi fortsatt er her, er fordi vi ikke er ferdige på tross av mange tap og mange sorger som sitter langt inni begge to. Og jeg tenker att du også tenker det samme der du sitter 🙂
Jeg gleder meg sånn over att du endelig forstår mitt poeng med dette, selvom du hater bloggere og alt som har med det å gjøre. Mitt hjerte brenner for noe som er så mye mye større enn en liten blogg som i mengden egentlig ikke betyr noe. Du betyr mer enn bloggen, og det er mennesker som deg som gjør att jeg i dag klarer å være edru uten å tenke over det en gang. Det er du som har støttet meg, vært der for meg når jeg både har grått og spydd i takt, det er du jeg har oppsøkt når jeg har trengt noen å gråte på skulderen på, og det er deg og slike som deg jeg har valgt å rømme til når jeg ikke har møtt noe som helst forståelse fra mennesker som har sviktet meg igjennom hele livet. Vi har blitt mye sviktet vi to, og det har vært deilig å slippe å forklare deg alt, fordi du forstår det uten å måtte spørre.
Vi blir dømt overalt vi går, og det må jeg takle sikkert i mange år fremover. Folk møter meg som en rusmisbruker fortsatt og det eneste jeg kan gjøre er å kicke ned på dette hver eneste gang det skjer. Men det er mennesker som du jeg savner når jeg innser att mennesker som nesten har som plikt i livet å elske meg, ikke en gang klarer det, men du som ikke har noen plikt til noe som helst velger å være glad i meg, og like meg. Det er slike mennesker jeg vil ha rundt meg broren min, ikke mennesker som ser på meg som ett problem og byrde. Jeg savner mine rusvenner jeg fordi det er dem jeg kan være meg selv med, og faktisk bli hørt. Jeg har brukt disse mnd på å forklare meg i endeløse diskusjoner, diskusjoner jeg ikke hadde trengt å hatt med deg, fordi du hadde forstått meg etter 1 ord, om ikke null.
Du er min bror, og kommer alltid til å være det. Vi er ikke i slekt i blodet, men vi har så mange minner og opplevelser ilag, så mange felles mål for fremtiden, og vi har diskutert disse flittig iløpet av årenes løp. Nå har jeg kastet meg fremfor toget, og lagt meg fullstendig flat, og vært ærligere enn jeg noengang har vært, jeg har ingenting å tape på dette, og velger å blottlegge meg og drite meg ut forran samtlige rundt meg, men det er verdt det så lenge jeg aldri mister deg i livet mitt bare fordi blogging er teit 🙂
Jeg vil aldri forandre meg, men må advare mot att jeg er enda mer gal uten alkohol. Du blir ikke kvitt meg, og jeg er veldig veldig glad i deg broren min <3

Lebestift fra lyko.no! 69kr akkurat nå. Virkelig å anbefale!

69kr! / NYX PROFESSIONAL MAKEUP / https://c.mtpc.se/tags/link/2107981