I dag ble det helt klart at denne bloggingen også er noe som påvirker familien!
jeg hentet mamma på jobb (så snill som jeg er) og det første hun sier idet hun kommer inni bilen er: “Kan du ikkje ta ett venninnebilde av oss å legge ut på bloggen din?” 
Ja så må man jo gjøre som morra våres sier!
Når sant skal sies har jeg en veldig støttende mor som hadde støttet meg uansett hva jeg bedrev, ja på grensen for å være for snill og godtroende. Jeg har brukt en stor del av livet mitt på og lure henne. 
Etter timen med psykologen føler jeg meg litt lettere på en måte, jeg har funnet ut hva jeg bør gjøre i den situasjonen jeg er i. Jeg kjenner at det sitter langt inne og det er en stor terskel for meg, men jeg må faktisk kontakte politiet og fortelle om det jeg er redd for. Ett besøksforbud endrer ikke panikken min, men jeg har noe å slå i bordet med OM det skulle bli noe. Det er bare tullete og la være, jeg må faktisk kunne beskytte meg selv, det er en menneskerettighet og føle trygghet og jeg vet at om kort tid vil jeg starte og mure meg inne og se meg over skulderen hver gang jeg er utendørs.
Denne mandagen ble bedre en jeg hadde sett for meg! 
jeg var ekstremt nervøs forut timen med psykologen i dag, noe som ikke er vanlig for meg. Ellers bruker jeg bare å glede meg til disse timene men nå kjenner jeg at jeg har vært mer aktivert en jeg trodde, timen lot meg senke skuldrene litt, tenke på hvor jeg er i dag og hvor jeg var den gangen.
Timen gjor meg rett og slett godt! Nå har jeg fått min kjære hjem og ingenting kan ødelegge for den gleden jeg kjenner i kroppen når jeg hører han kommer inn døra nede, DEN følelsen! jeg håper den varer livet ut, men tviler
Håper dere har hatt en suuuuper start på uke 36 Det har jeg
Lyst og følge oss videre?
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
