Atter en gang har bloggen blitt blokkert på facebook, og blitt stemplet som spam, noe jeg virkelig ikke kjenner meg igjen i! Jeg får altså ikke delt denne bloggen, på tross av at jeg bare deler den i grupper som er tilpasset for akkurat bloggere som meg som ønsker å dele bloggen sin! Ikke kan de svare meg heller, og jeg blir sittende igjen uten noe svar på hvorfor, eller om det er noen som har rapportert meg eller noenting! Jeg kjenner jeg blir skikkelig provosert når man legger ned såpass med arbeide i en blogg, når jeg ikke får delt den, og det at dem ikke klarer å svare på tross av hundre meldinger til dem, gjør meg bare skikkelig forbanna. Trodde dem var profesjonelle og tok hensyn til brukerene sine der inne, men den gang ei! Og det tar bort alvorlig mye av motivasjonen til å sitte å blogge også, selvom det ikke er verdens undergang akkurat. Man ønsker å nå ut, spesielt når jeg har en så viktig blogg med ett alvorlig budskap, som betyr så mye for meg personlig. Jeg føler meg litt krenket og veldig motarbeidet. Jeg føler det bare har vært problemer når det kommer til denne bloggen, og det har skjedd småting som har tatt bort veldig mye glede hele veien. Jeg håper på å få svar fra facebook, men setter ikke min lit til akkurat det.
Vi har nok en gang hatt en vellykka gruppe i kveld, og jeg føler jeg får så mye utav disse to timene. Jeg lærer og får tømt meg på samme tid, og det står så mye respekt i dem som møter opp, og som våger å dele! Jeg kjenner jeg er så stolt over det jeg står for nå, og veien jeg har valgt å gå her i livet. Egentlig kunne jeg bare fortsatt den veien jeg gikk, men jeg har ikke valgt den enkle løsningen, jeg har valgt livet og lære meg å leve som ett normalt menneske. Det kommer ikke til å bli enkelt, men så lenge jeg tar en dag av gangen og holder meg rusfri i dag, så kommer jeg meg langt. Hver eneste dag ser jeg meg selv i speilet og sier at jeg er viktig, og det høres helt teit ut, men jeg har aldri følt at jeg har betydning, og det føler jeg at jeg har nå. Har jeg det bra, kan jeg oppnå det jeg ønsker, også for andre mennesker. Jeg må komme først, for så å kunne gi videre. Jeg har aldri hatt hovedrollen i mitt eget liv, og jeg har ikke en gang kjent meg selv, jeg har aldri hatt noen tillit til noe her i verden, og stått veldig utenfor. Etterhvert som tiden går smelter jeg inni denne verdenen som jeg ikke kjenner ifra før, og føler meg som ett helt menneske igjen. Veien er lang å gå, men det er så verdt alt! For første gang i mitt liv kjenner jeg på alle disse følelsene uten å ty til rusen for å døyve dem, jeg lærer meg måter å håndtere meg selv uten å drikke, og for hver eneste gang jeg klarer å velge livet, så blir jeg sterkere og sterkere.
Den siste uka har vært tung og trist for meg, jeg har vært forvirra og frustrert, og til tider veldig urettferdig. Jeg har vært nedi en dal og har ikke hatt det bra med meg selv, men etter møtet i kveld føler jeg meg litt lettere, og det bruker å være slik. Det er min tid for å bearbeide alt som foregår inni meg, sammen med mennesker som forstår meg på ekte, og i morgen kommer psykologen min faktisk hjem til meg! Så da får jeg min første opplevelse med en ekte psykriater! Det blir spennende og veldig rart 😉 for meg som aldri har godtatt noe hjelp og skydd systemet for alt det har vært. Min måte har aldri fungert, så nå prøver jeg en annen vei!
0 kommentarer
