Jeg kommer rett ifra ett skjebnesvangert møte med dem som faktisk bestemmer over barna mine, barnevernet og jeg kjenner hvor nærvøs jeg er i forkant av disse møtene. Det er ingenting og grue seg til men det er så viktig for meg at alle musklene mine står i spenn og jeg gjør meg klar for alt, man vet liksom aldri hva som venter en og usikkerheten er til og ta og føle på.
Jeg har fremmet ønske om å få lov og ha eldste på besøk her i helger det passer oss begge, jeg ønsker å bygge en relasjon til datteren min som ikke er mulig og bygge på disse timene vi får med samvær, jeg ønsker å gjøre disse helt vanlige tingene som å lage middag sammen eller se en film på tven, jeg ønsker å ta henne med rundt her hun vokste opp sammen med meg og skape ett bånd på voksent vis, ett bånd man ikke rekker og lage på samvær som er organiserte og kunstige. Jeg ønsker å bli kjent med datteren min på en helt annen måte og alderen hennes gjør dette faktisk mulig! tenk om jeg en dag kan ha henne på besøk her og vite at det ikke bare er for noen usle timer, tenk å ha freden i heimen sammen med henne og vite at hun skal være her noen dager uten stress og mas og titting på klokka. Jeg er en drømmer og det vil ta lang tid sikkert, men målet er i det fjerne og mitt største ønske er å kunne bygge en relasjon til datteren og sønnen min. Jeg gjør alt..
På dager som dette tenker jeg på disse menneskene som for 12år siden prøvde å dra meg ned i søla ved å si at barna mine aldri ville ha noe med meg å gjøre lenger, og at jeg hadde mistet dem for alltid. Det gikk sport i å kneble meg ned når jeg allerede lå nede med ord som sitter i sjelen den dag i dag. I dag vil jeg peke fingeren på disse menneskene og si “hva var det jeg sa?” for jeg er mer mor en mange andre som fortsatt har barna sine under sin omsorg, jeg gjør alt for barna mine og har alltid gjort det, men jeg var syk. Min største drøm er og nå få lov og ha dem her med meg for noen dager innimellom, få lov og bli kjent med dem på ekte og uten andre tilstede, jeg ønsker bare å være en mor dem kan snakke med og dele med uten å stå i fare for å bli dømt, jeg drømmer…
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved
å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Kjempe bra at du tenker slik. For man greier ofte ikke være seg selv på samvær med bv tilstede 😐 å sikkert likt for barna å. Du skal være utrolig stolt av deg selv som har kommet så langt. Jeg er selv eks misbruker å vært nykter i 10år nå. Jeg fikk datteren min etter jeg ble nykter, men skrekken er alltid dær for å miste henne pga fortid. Man blir lett dømt av bv, nav å lar
Jeg har heldigvis samvær uten barnevern tilstede men i hjemmene deres så Masken er jo på uansett både for meg og barna. Så godt og høre at du stoppet i tide og ikke dro det med deg inni mammarollen <3 man går alltid med frykten for fortiden sin, uansett. Man blir dømt hvor en man går og jeg håper åpenheten rundt dette kan gjøre det lettere og være en «sliter» . Takk for kommentar <3