– Ett liv i fornektelse - Hun kalte meg en alkoholiker -

God morgen venner!❤️

Jeg har igjen noen tanker å dele med dere, innimellom får jeg noen flashbacks og istedenfor å gå og gruble er det bedre å få dem ned her og dele dem. 😁

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En gang sa ruskuratoren min at hun trodde at jeg skrek inni meg selv og at jeg trodde at alle rundt meg hørte det, uten at dem gjor det.💔

At det pågikk en krig inni meg og at jeg trodde at alle kunne se det, uten at dem kunne det. Jeg var en taus person som aldri delte noe som helst om hva som foregikk i mitt indre, men jeg gikk utifra at alle visste alt.

Jeg husker første gang hun begynte å rote med at jeg var alkoholiker, jeg husker hvor sint det gjor meg! 🤭 jeg var narkoman og hadde komt meg utav den avhengigheten, jeg hadde kuttet sprøytebruk og var helt fullstendig blind for at jeg drakk så ofte jeg kunne og så mye jeg klarte. Ikke faen om jeg var alkoholiker, ingen skulle ta ifra meg det eneste jeg hadde igjen.

Ett helt tiår skulle gå før jeg klarte å ta det innover meg, ett helt tiår med aktiv rus, ett helt tiår med dårlige opplevelser, ett helt tiår med selvskading og selvhat.❤️

Det tok meg altså hele ti år å godta at jeg var alkoholiker og ikke klarte å stoppe meg selv, jeg mistet jobben jeg hadde hatt i 5år der jeg ga alt i butikkjobben i tillegg til og leve i ett voldelig forhold der jeg måtte sminke bort blåmerkene og drikke bort sorgene de få dagene jeg faktisk hadde fri.💔

Ett hamsterhjul der man går på akkord med seg selv, der problemene bare bygde seg opp sakte men sikkert og som til slutt veltet hele lasset. Alkoholen er snikende, man ser ikke konsekvensene så fort som med narkotika og alkoholen blir noen ganger en hvilepute.

På nyttårsaftene når man egentlig skal feire det året som har gått og glede seg over det nye som kommer ble jeg stående og hylgrine, jeg såg tilbake på at ett helt år hadde gått igjen uten at jeg hadde komt meg ett eneste skritt videre i livet.❤️

Jeg håper at jeg aldri glemmer disse øyeblikkene, at jeg for resten av livet kan huske og mane frem hvor ille det faktisk var og at jeg kan bruke alle disse erfaringene til og faktisk hjelpe andre som er i samme prosess som jeg er i.❤️

For det er en prosess det her og en selvransakelse ifra helvete, der man må ta bit for bit i en møysommelig takt og tone, man må gå igjennom kapittel for kapittel og til slutt sitte igjen med ett helt bilde av hva som har vært og hvor man ønsker seg hen.

Man må stole på prosessen, gi seg fullstendig hen til noe man ikke aner noe som helst om, man risikerer at det ikke fungerer, man må glemme alt man har lært og satse på å lande på beina.

Det er dritskummelt! men så verdt det når man får det til.❤️

Jeg innser at dette er en livslang prosess og om noen hadde sagt dette til meg den gangen jeg tok valget så vet jeg ikke om jeg hadde maktet og starte en gang. Men sannheten er at i prosessen tilegner man seg massevis av kunnskap og erfaring, man kjenner på ekte glede igjen og man klarer å bygge seg sterk! ❤️ man står ikke på stedet hvil men opplever en massiv utvikling, en selvutvikling som hjelper en å stå imot fristelsene.

Jeg har aldri vært lykkeligere, aldri følt meg sterkere og tilstede i eget liv, jeg føler rus hver eneste dag av de små tingene i livet som jeg før bare gikk forbi og livet er virkelig verdt å leve.

I dag tar jeg fatt på seinvakt for så tidligvakt, på ett sted der jeg kan bruke alle disse tankene i mitt møte med andre mennesker som står i det samme som jeg har stått i.❤️

Ingenting føles så meningsfylt som akkurat det, for erfaringer det har jeg jammen en del av!🤭

Med dette ønsker jeg dere en flott onsdag ❤️

Stor klem M 💕