Jeg er så lei av å ikke få puste fordi buksene er så trange at dem lager store røde merker på kroppen min, bare fordi jeg ikke ønsker å akseptere denne kroppen som har forandret seg drastisk på kort tid. Jeg er vant med å være sykelig tynn, og aldri legge på meg av noe som helst, på tross av stort matinntak har jeg aldri hatt problemer med å være tykk. Nå er jeg offisielt det, og jeg har lagt på meg 26kg bare på en mnd, på grunn av medisinering med steorider! Slike behandlinger merker man på kroppen, og jeg este ut på helt feil plasser, og jeg har saumfart alle butikker for å finne meg bukser jeg kan gå med.
Å gå i butikkene og aldri finne noe som er stort nok for kroppen, er en knekk for psyken, rett og slett. Og da tenker jeg på disse ungjentene som gjerne har former, og som må oppi slike syke størrelser som xxl, og xxxl for å komme i klærne dem selger på de mest populære stedene, jeg skammer meg! Forstår dem ikke hva dem gjør med selvbildet til jenter som er sårbare ifra før? For jeg vet jeg ikke er feit, what so ever, men jeg må oppi de største størrelsene, og selv ikke dem er store nok for meg.
Jeg takler dette greit, men den yngre generasjon blir utsatt for noe vanvittig press, og da behøver dem ikke dette også på toppen av det hele. Skjerp dere klesbransjen! Ta dette til dere, vær så snill.. .. når jeg som 32åring blir usikker på meg selv av klærne deres, så er det en grov feil.
Nå har jeg prøvd dette en stund, og har sikkert vært innpå butikkene 20 ganger, og har prøvd meg igjennom størrelse etter størrelse oppover, og absolutt ingenting har passet, jeg har aldri brydd meg om vekt og størrelse, og om noen hadde laget ett blogginnlegg om hvor feit man føler seg, så hadde jeg bare bedd dem om å skjerpe seg, men jeg håper dere forstår at å gå opp så drastisk over så kort tid har gitt meg en liten knekk i selvtilliten. Det som gjør det så vanvittig mye værre er å stå og prøve klær på Cubus og aldri finne noe som passer, og jeg er rimelig lei av å gå i joggebukser, eller vide bukser jeg ikke føler meg komfortabel med.
Tankene svirrer, og jeg tenker tilbake til da jeg var 15-16-17år, hvor usikker jeg var ifra før, og om jeg da måtte oppi xxxl for å passe klær som overhode ikke er tilpasset ulike størrelser, så tror jeg at min selvtillit hadde gått rett i kjelleren!
Den positive delen ved vektoppgangen min er at jeg plutselig har fått rumpe, og pupper som jeg aldri før har hatt.. jeg sparer penger på den operasjonen jeg i alle år har snakket om, eller Sebastian sparer de titusenene det ville kostet. Pupper er oppskrytt, og bare i veien!
Hilsen hun som har ett par ekstra kilo, men langt ifra str flodhest! 
