Nå har jeg forberedt meg og jobbet med meg selv for og godta at jeg må starte på medisiner, jeg har i utgangspunktet vært veldig imot dette men da det åpnet seg en mulighet for og starte på medisiner som ikke er sentralstimulerende og etter at jeg har lest meg opp og satt meg skikkelig inni dette så ønsket jeg og prøve. Jeg føler på en måte at jeg ikke har noe og tape på dette forsøket, jeg er såpass plaget og når jeg leser om andre som har fått ett helt nytt liv så melder nysgjerrigheten seg.😁
Nå må jeg vente helt til 24.mai for og ta prøvene og testene jeg må ta i forkant av oppstart av slike medisiner og jeg kjenner hvor skuffet jeg ble, denne uka planla jeg oppstarten og var veldig klar for og hoppe i dette.😞
Jeg har meldt meg inni grupper om ADHD og har lest andres historier og føler at brikkene faller på plass og at jeg kjenner meg igjen i mye som blir delt, en helt ny verden har åpnet seg for meg og søken på og “føle seg normal” når man har gått i 34år og følt at noe ikke stemmer, at det er helt umulig at det er slik det skal være liksom.
Det er stor spenning rundt tiden som kommer men det er litt surt og måtte vente så lenge på en legetime og veldig surt at jeg ikke har fått noen som helst oppfølging når det kommer til ryggoperasjonen jeg akkurat har tatt, når man slutter og ruse seg og virker frisk så blir man sluppet av systemet og overlatt til seg selv, selv etter en stor ryggoperasjon er det fysisk umulig og få en time hos legen. Skuffende. 😞
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
