I går var jeg med tannlegen og tenkte tilbake på disse årene som har gått. I mange år snudde jeg i døren eller dukket ikke opp til disse timene, traumene var ekstreme men jeg funnet ut hvorfor i voksen alder. Angst er noe som sitter i kroppen og ofte klarer man ikke og forklare den eller plassere hvorfor, det har tatt meg mange år og klare og sitte i tannlegestolen uten panikken rasende i kroppen.

Da jeg var liten ble jeg holdt fast i stolen da dem skulle klippe tungebåndet mitt, jeg husker ikke selve hendelsen selv men kjenner panikken fortsatt i kroppen, jeg klarer ikke og forklare det på annet vis enn at angsten kommer bare jeg snakker med en lege i telefonen. Ett brudd mellom meg og helsepersonell har oppstått og jeg har jobbet hardt med og klare og komme over det.

Det endte opp med at jeg sparket legen i skrittet og fikk ikke komme inn på flere år til samme lege, i ettertid har det blitt en komisk historie men det har ført til at tennene mine er fullstendig ødelagte og jeg har måttet bruke flere år på og fikse munnen. Utallige timer i tannlegestolen med en tannlege jeg stoler på har ført til at jeg ikke lenger har like stor angst, selv om den er tilstede. 

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Lærdommen av dette er vel å aldri tvinge ett barn i en slik situasjon, det er ikke vanlig nå lenger men før  var slike ting normal prosedyre. At noe kan sitte så dypt inne resten av livet viser hvor lite som skal til for og få psykiske plager.

Jeg har en viss kontroll over min egen angst og jeg vet følelser ikke dreper, jeg kjører skuta over eget liv men det har tatt meg alvorlig mange år og komme hit. Dette er bare en ting av veldig mange som har preget barndommen og gjort meg til den jeg er, og jo mer jeg graver jo mer forstår jeg. Desverre. 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share