Alltid ellers ville jeg fått med meg absolutt alt i programmet og gønnet på. Det ville endt som alltid, jeg megautslitt og helt ferdig
Jeg lærer mye om egenomsorg på skolen og akkurat nå driver jeg den slags i praksis og har trekt meg tilbake på rommet og tar en time-out. 
Det skal noe til og ta til seg alle disse historiene og alle treffer på ulike steder for en som menneske, man blir sint, man gråter og man blir så imponert over hvordan dem alle eier sin historie og står med hevede hoder. Dem alle har ett viktig budskap
Halve dagen har gått allerede og inntrykkene er så ekstreme, man sitter med en tanke om at det faktisk ikke skulle være mulig, men det er det sørgelig nok 
Allikevel ser jeg ingen offer på scenen, bare kjemper og sterke mennesker
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 
meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken
https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
