Da var samværet over, det tredje samværet dette året, og jeg sitter med den samme følelsen som alltid etter noen timer sammen med dem. Jeg sitter med så masse kjærlighet i hjertet og i årene mine, en så enorm stolthet, og en uendelig tristhet. Målet mitt med dette innlegget er å ta dere med på denne reisen, og prøve og forklare hvordan slike samvær føles, på godt og vondt. For det er så fantastisk mange forventninger som bygger seg opp forut, og man prøver å gjøre det meste utav disse tre timene jeg får sammen med dem. Jeg er ett emosjonelt krisetilfelle når jeg har disse samværene, jeg viser det ikke under samværet, men både før og etter så er jeg innom de fleste følelsene i dette registeret, og de suser omenannen og det er vanskelig å være meg. 

I gårkveld var jeg kjempetrist, og jeg var sinna, tilogmed på min kjære som aldri har gjort meg noe som helst som skulle tilsi at jeg skulle bli sint. Jeg hadde null kontroll på følelsene mine, og kunne være glad i det ene øyeblikket, for så sint i det ene. Og slik har det vært i dag også, og jeg tok meg selv i å sitte og nesten hyperventilere rett før dem kom. Jeg sprang rundt her for å stelle istand og hvert minutt var jeg fremme i vinduet for å sjekke.. tiden kunne ikke gå saktere, og gleden var så stor når dem endelig var her. Jeg sugde inn all informasjon jeg kunne, og jeg spurte og grov etter alt mellom himmel og jord, og synet av ansiktene deres kan aldri bli kjedelig for meg, og jeg kunne faktisk sett på disse to menneskene for alltid. Jeg har lyst å se på fingrene deres, øynene deres og ørene. Jeg har lyst å vite alt om disse menneskene som jeg faktisk har laget, det er disse kroppene jeg har gått og bært på og elsket i 9mnd, det er disse menneskene jeg har elsket siden den dagen jeg fant ut at jeg var gravid, bare 15 og 17 år gammel. Og det er disse menneskene som har opptatt tankene mine i alle disse årene <3 

Dem er grunnen til alt, dem er årsaken til at jeg fortsatt er her, og dem gir meg styrken som jeg bruker i hverdagen og kampen for å få ett skikkelig og verdig liv <3 akkurat nå føler jeg meg fullstendig tom, jeg har brukt opp all energien i kroppen, og jeg har lagt alle mine følelser i dette, nå skal jeg bruke tiden foran meg til å bruke dette til noe positivt, og lagre disse timene på minnet over de gode minner. Denne gangen ledes jeg ikke mot rusen, denne gangen ledes jeg til å fortsette dette livet jeg bygger opp, for og være enda sterkere neste år når dem kommer og besøker mammaen sin.