I dag er jeg på ett nivå der jeg faktisk må fokusere på de tingene jeg faktisk klarer og ikke alle disse tingene jeg ikke klarer. At jeg klarte og stå opp for egen maskin i dag UTEN og svime av var en ny og deilig opplevelse, at jeg også har klart og sminka meg og fått i meg mat er en bonus etter ett slikt inngrep.
Jeg fikk Sebastian til og ta bilder av utsikten her i Bergen så han må ta over en del fotoarbeid til denne bloggen fremover. Bloggen er ett teamwork og er viktig for oss begge.
Det hjelper og ha hjelpende hender rundt meg og her i Bergen blir jeg så dullet med at jeg gruer meg til og komme hjem til hverdagen med mannen på jobb og meg aleine hjemme, jeg føler meg tøffere en noensinne etter å ha hoppet i dette uten og få nerver eller la negative tanker ta overhånd, ikke en gang på operasjonssalen lot jeg panikken ta over! JEG med sykehusangst og angst generelt for slike ting.
I dag har svigers tilbudt seg og vaske håret mitt, jeg har ikke dusjet siden før operasjon så man føler seg ikke så fresh som ellers, sist gang gikk det en mnd før jeg klarte og gå i dusjen men da var jeg i så dårlig forfatning at jeg faktisk ikke kunne brydd meg mindre, jeg er glad jeg har trent opp resten av kroppen forut for det tror jeg at jeg får igjen for nå.
Akkurat i dag føler jeg meg som verdens tøffeste som har fullført dette siste steget før jeg skal for alvor tilbake til livet mitt! og jeg hadde ikke klart det uten denne massive støtten.
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
