“Å være svett” har fått en HELT annen betydning etter i dag!

Jeg tror at erfaringene jeg fikk forrige gang jeg stod foran mennesker og snakket har farget hele bildet jeg har skapt i mitt eget hode. Det har skapt en angst som jeg var blottet for før, i “gamle” dager når jeg kunne stå foran over 100 mennesker og fortelle det innerste inne i sjela mi UTEN problemer! når jeg stod med hevet hode og våget og ta plass. 

Alt dette som jeg elsket før, denne store mestringsfølelsen slike ting ga meg! Dette kicket jeg følte på og at alle disse nervene faktisk var noe jeg satte pris på! jeg elsket virkelig å stå på en scene og vise hvem jeg var. 

Hvordan kan ett menneske forandre seg så fullstendig på så kort tid?

Tørr i halsen, pulsen stiger og stemmen svikter.

Nervene mine tar overhånd og jeg føler ikke at jeg gjør en god jobb når jeg snakker foran mennesker lenger. Jeg er ikke utadvendt som jeg pleide og være, ikke like glad i oppmerksomhet kanskje?

Noe har endret seg drastisk inni meg, jeg har blitt selvkritisk og selvbevisst.

Usj… den følelsen når noe du virkelig elsket før har blitt noe du bare hater.

Jeg har brukt tiden i bilen på høy musikk og egenterapi, jeg er glad jeg er hjemme igjen.

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share