Annonseinnlegg
Jeg brenner, hele kroppen min prikker, hjertet mitt brenner, og jeg har så mye på det, det er så mye som vil ut, så mye viktig!
Saken er så viktig for meg att jeg tenker på den hele døgnet, ikke på en manisk måte, og ikke på en måte der jeg blir stresset. Men det er i bakhodet mitt hele tiden, og så mange tar kontakt som sitter i situasjonen som jeg selv satt i for bare noen mnd siden. Men da hadde jeg ikke denne stemmen jeg har nå, jeg hadde ikke motet selv til å gjøre noe med livet mitt. Jeg hadde mange lys og aldri har jeg mistet noe håp eller tro, det tror jeg har reddet meg. Jeg har aldri trodd att livet skulle være slik, jeg har alltid hatt en indre stemme som har sagt att dette er feil, det tror jeg er gode holdninger som har komt inn med morsmelken. Men nå har jeg denne gullbilletten til å lære videre, vise vei, uten å dømme noen. Det er så deilig att folk ikke er redde for å åpne seg for meg, det er jeg ikke vant med. Overhode. Men folk deler villig, og ikke bare rus, men andre problemstillinger. Vi alle har jo problemer i livet, smått og stort som kan vokse seg til store fjell om en ikke tar tak i dem.
Datteren min velger å åpne seg for meg, fordi hun stoler på meg og kaller meg verdens beste mor. Jeg er så stolt over att jeg kan være en slik bauta, vise tillit til dem jeg er så glade i så lenge jeg selv føler meg respektert for min rusproblematikk og min hjertesorg som en sa så godt. For det er en hjertesorg. Jeg har jo levd med denne rusen så lenge, jeg har støttet meg til den, brukt den for alle slags følelser, jeg har våknet opp til den og sovnet med den. Jeg har tenkt på den 24/7, men nå er den over. Den har sluppet taket fordi jeg har hatt traumebehandling på meg selv igjennom å utrykke meg til dere, og ting plager meg ikke lenger. Jeg føler ikke jeg springer for livet fra fortiden min, den klarer ikke å nå meg igjen. Jeg er fri på en helt annen måte enn jeg noen gang kunne forestille meg. Og nå ønsker jeg å dele denne bloggen med flest mulig, så folk kan lære seg å møte oss rusmisbrukere på den måten vi både fortjener å trenger.
Vi kan bli en stor ressurs isteden for å være det sorte får i gata. Dere har makten nå til å hjelpe oss opp litt… vi trenger ikke pengene deres, eller att dere kaster dere rundt halsen våres falskt, vi trenger ikke store sponsinger som blir utnyttet. Vi trenger bare å bli møtt med forståelse og respekt for att vi er tøffe nok til å strekke oss ut til dere, for tilliten våres er helt ødelagt, av barndom oppvekst mobbing og undertrykking! Rusen er en bivirkning som er veldig tydelig for dere rundt oss, som ikke kjenner våres historie. Dere ser bare det dumme vi gjør når vi er i aktiv rus. Du ser ikke meg på gata rusa når jeg ligger i fosterstilling i sengen min og svetter, gråter og skjelver. Du ser ikke meg når jeg ligger strak ut og hele kroppen min skriker etter alkohol. Du ser ikke meg når jeg sitter i leiligheten med pulsen oppi h, og lurer på hvordan jeg skal tørre å ta telefonen som ringer. Angsten tar oss, også ruser vi oss igjen. For å slippe å føle, lære å kjenne oss selv, og vi blir egoister og lar det gå utover alle andre. Vi beklager dette, men vi trenger støtte, ett smil og hjelp.
Vi har ett dårlig forhold til systemet som har sviktet på mange måter, men som gjør så godt dem kan. Dem har ikke vært ruset selv, så det er vanskelig å vite hva vi trenger. Jeg vet hva vi trenger, og vi trenger det nå..
Jeg nekter å begrave kameraten min i morgen! Jeg vil ikke miste flere unge mennesker på min egen alder! Jeg nekter å høre att noen ikke har mat på bordet! Jeg nekter å høre på svikt i systemet. Og kommer til å bruke denne bloggen til å fremme feilene som blir gjort. Og jeg skammer meg ikke over å skrike høyt, blogge masse og få oppmerksomhet! Takk!
C4 fra gymgrossisten 😉 anbefales!
