I morgen har jeg vært edru både psykisk og fysisk i ett helt år! det er akkurat på dette tidspunktet jeg fucker opp alt og bare driter meg ut som jeg alltid har gjort, rett før målet jeg har hatt lenge og det har blitt en slags syk tradisjon. Selvsabotering har jeg lært meg det heter, og det har vært min overlevelsestaktikk hele livet, når jeg har målet i sikte så gjør jeg absolutt alt jeg kan for å ødelegge alt jeg har jobbet opp, men denne gangen er jeg smartere og mer rustet, jeg ser det komme og jeg anerkjenner det men godtar det ikke denne gangen, jeg har kommet for langt til å ødelegge for meg selv, og siden jeg denne gangen ikke gjør det for noen andre enn meg selv vet jeg at det denne gangen vil gå bra. Det føles godt og veldig merkelig og være så trygg på ett valg jeg tok for ett helt år siden, det føles like ferskt som den dagen da jeg tok det og det virker som om jeg ikke klarer å glemme. Jeg har jobbet hardt for å aldri glemme den jeg var og hvor jeg kommer ifra, og jeg husker ennå ferskt alle disse vonde tankene og angsten som var min eneste venn. Jeg ønsker meg aldri tilbake! 
Jeg har sagt det mange ganger, men jeg mener det av hele mitt hjerte, jeg dør heller enn å sprekke denne gangen, denne gangen er det anderledes fordi jeg har lagt hele sjelen i det, og mener det av hele mitt hjerte, så om jeg driter meg ut denne gangen så ønsker jeg heller å dø. Det høres utrolig dramatisk ut, men det er faktisk valget mellom liv og død for meg, det har både legene sagt og jeg føler det på meg. Jeg føler at om jeg tar meg en eneste øl nå, så mister jeg hele sjelen min og alt jeg står for, og jeg ville gitt opp alt med det samme, det finnes ingen alternativ i å gå tilbake til livet jeg hadde før, selvom mange hadde fått seg en god latter og hadde kosa seg på min bekostning, så ønsker jeg å si at den gleden får dem aldri. Jeg nekter å gi meg denne gangen, det brenner i sjelen og hjertet mitt, jeg ønsker for alvor og gjøre en forskjell for alle dem som fortsatt søker trøsten i rusen. Stemmen min er viktig nok til å heves, jeg har mange ting på hjertet som kan forandre synet andre har på “oss” og jeg akter å gjøre det. Det føles som om angsten er borte og at jeg lenger ikke er den reddharen jeg alltid har følt meg som, det føles som jeg er fri og kreativiteten får utløp som aldri før, jeg ønsker å skape og den eneste måten jeg finner logisk er igjennom denne bloggen og arbeidet igjennom ettervernet, jeg har funnet plassen min og der jeg hører hjemme, familien min som jeg før fant i rusmiljøet er fylt opp med forskjellige mennesker ifra ulike samfunnsgrupper, jeg har på en måte mange på ulike måter som jeg kan støtte meg på når jeg behøver det, jeg som alltid har trodd jeg var fullstendig aleine her i verden. Det føles som om verden har åpnet seg og at jeg nå ser klart, jeg har i mange år vært blind for alt rundt meg og i min egen boble. Jeg er som ett barn i en godteributikk og ønsker og oppleve og smake på alt! Dette har vært mitt år! 2020 ble virkelig året jeg snudde og forandret alt rundt meg!
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Rundet 1 år i begynnelsen av desember og fikk også enn haug av katastrofe tanker om at nå går det til h…. , selv om ingen ting tilsa at det skulle gå galt . Måtte jo spør meg selv hva som tilsa at alt skulle rakne og kom fram til at så lenge jeg fortsetter å legge ned like mye jobb i tilfriskningen som jeg har gjort hittil i år så har jeg ingen ting å frykte.
Vi krisetenker når store dager melder sin ankomsts men jeg tror bevisstheten rundt dette er bra 👍 gratulerer med året
Gratulerer! 👍 Du er rå, hver superstolt av deg selv.
Tusen takk liv ❤️😊