Reklame | Ellos.no
Alt er ikke som dem skal være, og på tross av en helt fantastisk dag med masse hærlige mennesker, så er det noe som mangler i meg, og jeg føler en tomhet det er vanskelig å beskrive. En tomhet bare en mor kan føle, og en sårhet man bare kan oppleve om man har født ett barn. Jeg vet ikke om det hjelper å fylle dagene med masse å gjøre, som jeg pleier når jeg har det tungt, og jeg vet ikke om det nytter med alle disse tingene som holder meg opptatt og ute av stand til å gruble meg ihjel. Men jeg prøver å se fremover, og fremtiden ser fortsatt veldig lys ut for meg. Jeg håper bare at jeg har dem jeg skal ha med på laget, og at det ikke bare er jeg som ønsker denne forandringen og vil ha dette normale livet fremover som er stabilt og trygt, og akkurat det jeg trenger. De tunge tankene kommer tilbake med en gang noe går galt, og jeg har ikke kommet så langt på denne veien som alle andre kommenterer hele tiden. I noen perioder så er jeg like svak som den dagen jeg valgte dette rusfrie livet mitt, og tilbakegangen skjer brått og brutalt når noe skjærer seg i livet. Når det kommer til barna så går ting veldig innpå meg, men jeg prøver å fokusere fremover, holde meg igang og oppi det hele prøve å bli sterkere.
Veien hit har vært lang og hard, og jeg har måttet gå helt inni materien i livet mitt, jeg har måttet endevende sjelen min og brutt meg fullstendig ned, for så å bygge opp litt etter litt. Jeg har måttet bli kjent med meg selv helt på nytt, brutt alle vaner og automatiske reaksjoner i kroppen min og jeg har måttet gå igjennom de mest traumatiske opplevelsene i mitt liv gang på gang, helt til dem ikke kan skade meg lenger. Jeg er forandret, og ikke slik som før.
Hadde jeg opplevd småkriser før, så hadde den automatiske reaksjonen min vært å ty til rusen, drikke meg full for å slippe og gjort alt værre. Men det er noe som er skjedd med meg, jeg våger å føle kjenne og ta innover meg disse småkrisene, for å lære av dem og igjen bli sterkere. Jeg får ingen russug i kriser lenger, jeg tenker rasjonelt og har ett klarere hode, jeg eksploderer ikke lenger og kaoset som jeg følte på før er kontrollert, om det er mulig? Jeg føler en fred i meg selv, en ro som gjør at jeg føler en mestring av livet mitt, og med ett føler jeg meg voksen.
Det er ikke lenger slik at jeg gjør og sier ting jeg ikke mener, og gjør ting jeg angrer dypt på. Jeg vet hva jeg har gjort og hva jeg har sagt, og jeg kjenner meg selv bedre enn noengang. Jeg ønsker ikke ett liv med rus, og jeg har bestemt meg 🙂 om så verden går under rundt meg, og på tross av at frustrasjonen tar helt overhånd, så har det ingenting med min rusfrihet å gjøre. Jeg behøver ikke rus for å lindre indre smerte lenger, på samme måte som jeg ikke trenger å selvskade meg selv lenger for å få ut den psykiske smerten jeg føler, nå våger jeg å kjenne på det uten å ta det bort, det gjør godt å stå i smerten og overkomme den fordi det er slik man vokser som menneske. Jeg har ett valg nå! Jeg kan drikke for å lindre alle disse vonde følelsene mine, men jeg velger å ikke gjøre det fordi fortiden min har vist meg at jeg ikke klarer å kontrollere rusmidler, og å drikke bort sorgene sine gjør sorgene bare større og dem kommer alltids igjen og hjemsøker deg 🙂
Jeg har det vondt i dag, og det er helt okay. I morgen er det sikkert bedre, og da har jeg atter en gang bevist for meg selv at jeg klarer å stå i tingene, uten å ha en eneste tanke om å drikke meg full av den grunn! Det er deilig å ha en blogg og sortere tankene på, det er godt å dele, og om noen ikke liker denne bloggen og er motstandere av det jeg driver med, driter jeg faktisk i 🙂 dette er min terapi, det funker for meg og det er faktisk det eneste som betyr noe for meg. 
Ellos//Jacqueline de Yong//Ellos
