Den ekle hora har blitt noe

Reklame | Ellos.no

Jeg står for åpenhet og ærlighet, og har blottlagt sjelen min om de mest intime og nære tingene i livet mitt som har preget meg. Jeg har ikke hatt noen sperrer, foruten når det kommer til barna og hvordan jeg fremlegger akkurat den historien som ligger bak det, for jeg ønsker ikke å fortelle deres historier, det er ikke min oppgave.

Det føles falskt av meg  å gå med tanker, og ikke dele dem når jeg først har vært så åpen om absolutt alt annet, og det er noe som gnager meg. Jeg har ikke alltid blitt behandlet så veldig bra, snarere tvert imot, og jeg har tatt imot mye dritt uten å fortjene det. Jeg sier ikke at jeg er en engel på jord og aldri har gjort noe galt, men ofte har jeg møtt forhåndsdømming, skjellsord og dårlig behandling i møte med andre mennesker.

Hele livet mitt har jeg blitt behandlet som en utenfor, en som ikke har klart seg selv i livet, og egentlig litt lite verdt. Det er ikke ofte jeg har tatt igjen selvom stygge meldinger har tikket inn eller jeg har hørt drittprat på bygda, og nå tenker jeg at jeg er sterk nok selv til å faktisk ta til motmæle. 

Noen ganger får jeg tilbakemeldinger ifra mennesker som alltid har behandlet meg som dritten under skoa sine, og det er jo kjempehyggelig det, men hvorfor akkurat nå? Tenker dem over hvordan dem har behandlet meg hele veien? Er jeg mer verdt nå, enn før bare fordi jeg ikke ruser meg? For om det er eneste grunnen til denne forandringen i behandlingen av meg, så ønsker jeg denne ikke! 

Jeg ble faktisk voldtatt her jeg bor, på ekte, og uten å finne en eneste støtte i noen som helst. Jeg har hatt de værste ryktene noen kan ha på seg, uten at noen har støttet oppunder og fått slutt på folkesnakket, og jeg har aldri opplevd at noen som helst har tatt meg i forsvar når jeg har behøvd det som mest. Jeg har som sagt alltid stått utenfor, og mennesker har faktisk gått over på den andre siden av veien når jeg har komt i gata, bare for å unngå og møte på meg. Jeg har merket alle blikkene, det skal dere vite! Og jeg opplever fortsatt dømmende blikk når jeg oppholder meg med mennesker som fortsatt sliter med rusen og seg selv. Er det slik vi ønsker å ha det? Bare fordi jeg har blitt rusfri, så er jeg den samme som jeg alltid har vært, og når jeg ble så dårlig behandlet av enkelte mennesker når jeg trengte støtten som mest, så er det ingen støtte jeg ønsker i livet mitt heller.

Det er så mange mennesker rundt meg som virkelig bryr seg om meg, og som har støttet meg hele veien, det er dem jeg ønsker å bruke min tid på, ikke på falskheten jeg kjenner når mennesker som virkelig har tråkka på meg, plutselig begynner å bry seg nå! 

Det virker rett og slett som vi bare har plass til perfekte mennesker her i samfunnet, som har livet på stell og som klarer seg utmerket aleine, men dere skal vite at absolutt alle mennesker har sine problemer, og mange velger å skjule disse problemene sine i mange år! Dem går og bærer på problemer som hadde blitt løst enkelt og greit for dem, bare dem hadde åpnet kjeften sin om dem, men slike mennesker som dømmer andre gjør dette vanskelig for dem. JEG er en av dem som ikke holder kjeft lenger, jeg har levd i 32år og jeg har bare møtt motstand og helvete, jeg har blitt slått forderva, brukt og blitt utnytta på det groveste, jeg har grått aleine ALLTID, og aldri tatt igjen! Men nå er det faktisk min tid til å få lov å ytre meg når jeg ønsker det. 

Jeg har lært av denne behandlingen jeg har fått, og ønsker aldri i verden å bli ett menneske som behandler andre som allerede ligger nede dårlig, jeg har tenkt å bruke livet mitt til å se dem som trenger min støtte, og kommer aldri til å bytte side på gata bare fordi en som er mindre enn meg kommer gående, fordi jeg vet ikke hva personen går og bærer på. 

Frustrasjonen og irritasjonen koker i meg når jeg tenker på hvor anderledes alt rundt meg er, at jeg blir møtt på en slik måte nå, som jeg så hardt ønsker andre skal bli møtt, men så lenge man har problemer og andre ser det, så kan man behandle dem akkurat som det passer seg. Blikkene deres dreper faktisk, og jeg kunne ønske man brukte mer tid på å forstå menneskene som man bruker på å dømme dem nord og ned, så hadde vi kansje ikke hatt så mange med problemer som sitter og sliter med dem aleine!

 

Klær fra Ellos som jeg anbefaler leserene mine! <3 love it!

Saint Tropez//Saint Tropez//Esprit

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg