Sladderen florerer i små samfunn, og når media går ut med at barn i en liten barnehage opplever utbrudd av smitte, og at bare nærkontaktene til barna blir satt i karantene, mens nærkontakter av disse nærkontaktene kan gå fritt rundt uten å teste seg skaper det furore i ett lite samfunn. Sladderen går såpass langt at flere føler seg krenket og baksnakket, og i ei lita bygd så kjenner man slikt ekstra på kroppen. Jeg må si at jeg ble inponert over dem som velger å stå åpent ut og si at det er barnet deres som er en av de smittede og jeg føler på mange måter at disse tar brodden av det, for hvor morro er det å spre sladder om mennesker når man vet hele sannheten? Det er ikke like spennende å snakke bak ryggen til folk når noen velger og åpent og ærlig gå ut og hindre slike bygdedyr i aksjon. Det er ikke vanlig her vi bor og stå åpent frem med ting, informere om tingene som kansje ikke er så hyggelige og prate om, man skal helst ikke stikke seg ut og være anderledes, og heller bare smelte inni mengden, jeg heier alltid på mennesker som står frem med hevet hodet og prøver å gjør noe med urettferdigheten når det skjer!
Å få covid-19 nå er nesten som å få en pest eller annen smittsom sykdom, der man føler på denne stigmatiseringen med en gang, det er slik at jeg virkelig gruer meg om jeg en dag sitter der og er smittet av dette viruset, å sitte der og nesten føle seg skitten og utstøtt kan faktisk ikke være noe særlig, og jeg oppfordrer alle til å tenke seg om når man sprer slike rykter og snakker negativt om disse stakkars menneskene som har vært uheldige og bli smittet av ett virus som herjer hele verden.
ALLE kan få dette, dem som har fått det har overhode ikke gjort noen feil, mange hundre tusenvis av mennesker har hatt eller vil få dette viruset! Tenk dere om før dere kaster stein i glasshus! Ta heller vare på hverandre igjennom å holde avstanden til menneskene rundt deg, vis respekt igjennom å vise omtanke og kjærlighet igjennom noe annet enn klemmer og fysisk kontakt, dette gir faktisk oss muligheten til å utforske andre måter å vise medmenneskeligheten på, og jeg tenker at vi burde ta dette som en utfordring!
Jeg kjenner det rasler i sjelen min når jeg ser hvor lite empati vi viser hverandre, og hvor lett det er for oss og dømme hardere når ting ikke angår oss selv. Tenk om du selv satt i denne situasjonen? 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
