Reklame | Aimin
Denne dvalen vi er inne i kunne fått fatale konsekvenser for meg, jeg er spesielt utsatt og da tenker jeg ikke på selve smitten, men misbrukeren i meg hadde nok ikke klart denne perioden her med kjedsomhet og stillstand om jeg ikke hadde vært tøff mot meg selv og såpass bestemt som jeg er. Jeg kan faktisk være ærlig og si at om jeg ikke hadde hatt masse å fokusert på og ting som har holdt meg forholdsvis aktiv så hadde jeg hatt nubbetjangse nå, om kjedsomheten hadde tatt helt overhånd og jeg hadde blitt sittende her aleine, hadde presset blitt altfor stort på meg og jeg hadde falt tilbake til mine gamle vaner, det er jeg helt sikker på.
Selv den sterkeste knekker når alt er stilt rundt en, og det er faktisk når det er stilt rundt en at en virkelig blir satt på de store prøvene, og jeg føler jeg har klart meg bra så langt. Det er i denne perioden de ekte og gode vennskapene trer frem og man ser hvem man ikke skal legge mer tillit i eller jobbe videre med, og det er faktisk nå når folk vet man kansje er litt svakere, dem velger å trigge litt ekstra mye! Jeg ser klart igjennom det, og det er ingen vits å pakke ting inn for meg, for jeg er ikke blind og overhode ikke naiv etter alle disse årene med bullshit 🙂 jeg har blitt klok av skade også, så løgner og bortforklaringer er heller ingen poeng i lenger. Jeg har ett klart hode nå, så jeg merker at folk tenker at jeg er dummere enn det jeg er, det ser jeg i måten folk snakker til meg på. Jeg håper dette forandrer seg når det har gått litt lenger tid enn det har, og at folk også kan forandre seg, nå når jeg gjør såpass store forandringer selv. Det må nesten gå begge veier om det skal fungere. Men jeg kommer aldri til å gjøre meg mindre enn det jeg er, bare for å behage andre. Jeg kommer heller ikke til å godta alt jeg har sett mellom fingrene som før, og meningene mine kommer alltid frem uannsett i samtlige sammenhenger, jeg kommer ikke til å undervurdere meg selv lenger, og holde munn bare for å ikke såre visse mennesker, det er jeg for god for, og har gjort dette altfor lenge. Jeg tenker at de vennskapene som holder dette, er verdt å bruke tiden på fremover, og ikke dem som ikke tåler sannheten 🙂 jeg gleder meg til å se resultatet! Jeg er helt totalt ferdig med drama kjenner jeg, og det la jeg fullstendig på hylla den 18.Desember, så det er ingen poeng i å komme til meg å snakke om andre, det har jeg rett og slett ikke tid til, og håper alle forstår dette 🙂 jeg har brukt så mange år på dramatikken som utspiller seg mellom menneskene rundt meg at jeg orker faktisk ikke å bruke ett eneste sekund av mitt liv på drittprat om andre eller drama som aldri kommer til å ende. Jeg har viktigere ting å bruke min tid på enn ting som aldri vil komme til en ende eller føre til noe godt heller :).
Jeg føler jeg har blitt voksen, og har tatt ansvar for meg selv og mine handlinger, jeg har forandret absolutt alt ved meg selv, og har sikkert mistet meg selv i hele prosessen. Det er noe som mangler med meg, inni hjertet og sjelen min er det en brikke som alltid mangler, for jeg føler meg ikke 100% lykkelig uannsett hvor mye godt jeg har rundt meg, og dette skjer nå også. Jeg kjenner på sorg uannsett hvor lykkelig jeg er og jeg har en jobb foran meg fremover. Jeg ønsker å si at jeg er så glad og lykkelig, men det er noe som ikke stemmer, og jeg skal gjøre mitt ytterste fremover for å klare å finne utav hva det er. Jeg vet at vi mennesker ikke skal være 100% lykkelige, jeg er ikke dum heller. Jeg tror ikke at andre mennesker er så forbarka lykkelige hele tiden, men jeg tror heller ikke at alle går rundt meg en bunnløs sorg inni seg heller. Det kan hende at det er ruskuttet som gnager inni meg uten at jeg vet det, eller at det er barna mine som ikke er her, eller noe jeg har gjort ille før som har satt sine spor inni meg, men jeg har lært at med riktige teknikker kan man finne ut dette, og gjøre noe med det. Det har virkelig denne bloggen vist meg, at om man tømmer seg om ting så får man det mye bedre og kan faktisk bli ferdig med ting igjennom deling og være åpen og ærlig.
Dårlig sanvittighet er noe jeg har gått med hele livet, det er jeg vant med og kjenner godt, og nå har jeg dårlig sanvittighet fordi jeg ikke har det bra, jeg får dårlig sanvittighet fordi jeg klager meg på at jeg har det vondt, og jeg føler meg ille fordi jeg hater min egen kropp døgnet rundt. Jeg går rundt i en kropp jeg ikke kjenner igjen på noen som helst måte, og jeg føler meg så sinnsykt teit for det! Jeg har aldri vært en jente som har vært så opptatt av meg selv at jeg har en gang kommentert hvordan jeg har sett ut eller vært opptatt av meg selv, men nå klarer jeg ikke å fokusere på noe annet. Det har vart så lenge nå, helt siden 17.Januar og jeg hadde håpt at jeg hadde komt lenger nå enn det som er tilfellet. Jeg hadde håpt at vekten gikk nedover igjen og at strekkmerkene ikke ville dukket opp lenger. Jeg hadde håpt formen ble bedre og at jeg slapp og være trøtt og sliten hele tiden, og jeg føler sinnsykt dårlig sanvittighet fordi jeg ikke lenger strekker til fordi jeg ikke føler meg bra selv. Jeg kunne virkelig ønske at jeg var kjempeengasjert i alle rundt meg, at energien var på topp, og at jeg klarte å vaske ned hele huset på noen timer og var verdens beste venn, kjæreste, datter, mor og bekjent i hele verden! Men jeg er bare meg selv, og humøret går opp og ned ettersom hvordan jeg føler meg, og jeg klarer ikke det jeg klarte før. Når jeg våkner er som regel humøret ganske så bra, men etterhvert som dagen går så daler det nedover fordi kroppen min blir vondere og dårligere utover dagen.
Den dårlige samvittigheten henger over meg døgnet rundt, og egentlig, om jeg ikke hadde vært så bestemt, så hadde jeg sittet med øla på bordet og med det største sviket mot meg selv også hengende over meg, for det er det jeg er vant med å gjøre når jeg føler meg slik som jeg gjør, men jeg har brutt dette mønsteret, og satser på at morgendagen blir lysere og at det løsner både her og der når jeg får gått på legetimen min i morgen, og håper hun har gode nyheter til meg -<3
Av og til er det også vanskelig for meg, og det skal være vanskelig dette her, det er ingen dans på roser og jeg kommer til å gå på mange smeller fremover, det er bare å bli vant med at det alltid er noe inni meg som mangler, men jeg gjør mitt beste og det er det eneste man kan gjøre <3
0 kommentarer
