I dag kan jeg slippe denne gleden løs og begynne å la meg selv få lov å kjenne på alle disse følelsene foran ett slikt samvær. Jeg fikk bekreftet i går at dem faktisk kommer, da alt har vært usikkert, mye kan komme i veien for et slikt samvær, spesielt i disse dager med korona. Alle samvær har vært avlyst og utsatt i påvente situasjonen og jeg har sittet uten disse viktige møtene med barna mine.
Det er hjerterått og være mor til barn i fosterhjem akkurat dette året, og aldri før har jeg hatt så lite med dem å gjøre, det er viktige år for dem, da begge har startet på nye skoler og mye har skjedd i livene deres, og det er vondt å ikke fått lov å ta del i disse spennende epokene i livene deres, for i år har jeg bare fått lov å ha 2 samvær sammen med dem. Avtalen min er samvær annenhver mnd, så dette året har vært fylt med sorg og savn etter de to viktigste personene i mitt liv, så dere kan tenke dere hvor spesiell morgendagen er i mitt liv.
De vondeste tingene ved å være mamma på avstand er disse store merkedagene, som jeg går glipp av. Bursdager, juleaften, første dag på skolen eller den første forelskelsen, og det første kysset. Jeg føler jeg mister alle disse viktige førstegangene som er så viktig for en mor. Jeg har 6000 bilder ifra da dem bodde hos meg, og veldig få etter. Bare de tingene som å gjøre lekser sammen med dem, spiste frukost sammen eller legge seg ilag. Jeg har mistet omsorgsretten, på papiret er jeg bare biologisk mor, og de eneste rettighetene jeg har er disse samværene annenhver måned, som nå har blitt avlyst i hytt og pine.
Det verker i kroppen av at jeg gleder meg, og i morgen kommer forventningene mine til å gå i taket! Jeg får ett par timer sammen med disse to barna mine, som er grunnen til alt. Om jeg ikke hadde hatt dem, så hadde jeg gitt opp for mange mange år siden, dem er grunnen til at jeg kjemper så hardt som jeg gjør, og det er så spesielt å være frisk dette året. Det føles som om det er dette året alt starter, dette nye livet, og nå får dem se med sine egne øyner hvor forandret tilværelsen er. Jeg får vise dem hjemmet mitt, noe som gir en betryggende følelse for dem, for da vet dem at det går bra her. Og jeg får vise dem the real me.
Før når jeg skulle ha dem på besøk ville jeg brukt en uke minst på å rydde og vaske, men det trenger jeg ikke denne gangen, jeg behøver ikke heller å ta på en maske for å late som jeg har det bra lenger. Åpenhet og ærlighet praktiserer jeg også i disse forholdene jeg har til barna mine, det har jeg gjort hele livet. Jeg tenker det er viktig, og jeg tenker dem kan lære mye av historien min, for å unngå noen smeller selv i voksenlivet.
Det er vondt å være mamma på avstand, men i morgen får jeg dem faktisk hit, og mammahjertet mitt dunker som aldri før!
Så bra! Kos deg i morgen. Tenker barna gleder seg like mye som deg.
Ja nå har jeg sluppet alle følelsene løse! Det føles så godt å snart se dem igjen etter så lang tid! ❤️