Hvorfor er det slik at vi mennesker går bak ryggen på hverandre og snakker dritt? Hva er vitsen med dette?
Har jeg ett problem med noen, så sier jeg det rett ut, direkte til personen og blir ferdig med det. Mange av mine vennskap har faktisk blitt reddet av akkurat dette! og det er en enkel måte og forholde seg til hverandre. Mine venner sier direkte til meg om jeg driter meg ut, eller gjør noe galt, da er dem de første til å ytre seg og si sin mening, og det er slik jeg liker å ha det.
Jeg har blitt snakket dritt om hele livet, og det forstår jeg veldig godt med den livsstilen jeg hatt, men jeg har ikke lenger plass til mennesker som føler ett behov for å spre ting om meg til andre, isteden for å si det til meg. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å ta vare på slike vennskap som faktisk ikke er verdt det. Jeg har ingen dårlig sanvittighet i dag når jeg har kuttet en som jeg har ansett som en venn, fordi skal jeg holde meg frisk og rusfri, så er dette det siste jeg trenger 🙂
Jeg er verken egoistisk eller høy på meg selv, jeg føler ikke jeg er bedre enn noen andre, men jeg snakker ikke dritt om mennesker, og fører ikke sladder! Når jeg får høre slike ting, så blir jeg dratt rett tilbake til det gamle livet mitt, og det er en vei jeg ikke ønsker å bli dratt til. Slike vennskap kutter jeg, og går videre, for jeg tar ikke mennesker inni varmen og inni dette viktige livet mitt, om dem ikke respekterer meg nok til å la være å åpne munnen sin om meg til andre mennesker. Rett og slett, for baksnakking er det værste jeg vet.
Fremover vil jeg satse på alle disse virkelige og ekte vennskapene som har vokst frem etter at jeg satt korken på flasken, jeg har blitt tatt inni varmen hos mennesker som har slitt med tilliten til meg, og dem tror på meg for første gang på lenge. Det er så mange vennskap som jeg dyrker på ekte nå, fordi jeg har vært så dårlig på å holde disse vennskapene i live. Jeg har aldri stolt på meg selv og min stabilitet, men nå er jeg trygg nok til å bli en god venn for mange, det føles godt å være meg.
Å være ett rettfrem-menneske er viktig for meg, når jeg føler noe så sier jeg det til rette vedkommende, og går ikke lenger bak ryggen til dem jeg anser som venner, og forventer egentlig det samme tilbake. Jeg bruker ikke lenger tiden min på dem som ikke er verdt det, og før ville jeg bare tilgitt og gått videre, men jeg er faktisk verdt mer enn dette 🙂 jeg har endelig satt grenser for meg selv, og hvordan jeg akter å bli behandlet, og det føles som jeg har tatt ett stort steg i riktig retning!
Om dere liker bloggen er det bare å melde seg inni gruppa mi på facebook! Tilbaketillivet 🙂 der poster jeg alle innlegg først.
