Slik har det altså blitt..
På Vestlandet må vi planlegge været og føret og være ute i god tid, det er nemlig 3 1/2 time til sykehuset, og om det er noe kritisk så sender vi helikopter fordi det er så mye billigere.
I hektiske perioder har jeg ca 2 turer til Førde per uke fordi det alltid er en eller annen i denne lille familien som må dit, og jeg kjenner at jeg er kjempelei av denne seige ruta innover. Jeg syns det er helt pyton og måtte reise så langt for så lite! slik har det altså blitt og bo på Vestlandet og jeg hører stadig historier om mennesker som er kronisk syke som flytter fordi det rett og slett ikke er holdbart med så lang vei til sykehuset.
Sykehuset våres ble nedlagt på tross av store demonstrasjoner, vi klarte ikke å redde det lille sykehuset som var tryggheten for mange som enten ventet barn eller hadde en sykdom som krevde ett sykehus i nærheten.
Det forundrer meg litt disse prioriteringene, alle bor ikke i Oslogryta og man burde prioritere hele landet, nå tar jeg fatt på denne lange reisen for en halvtime inne med en øyelege for mamma, det er masse snø og isglatt ute men fordelen er at jeg kjenner veien som min egen bukselomme etter så mange turer denne veien. Ett lite hjertesukk ifra meg i dag. Ha en strålende dag alle sammen!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
