Det har vært en god dag på mange måter og på tross av at jeg er syk og ganske så kraftløs så føler jeg at det går fremover! jeg har planlagt oppi hodet hvordan jeg skal ta fatt på snapchatoppgaven jeg har fått og har tenkt over hvordan situasjonen min var den gangen jeg gikk igjennom alvorlig mobbing uten at det ble stoppet, jeg har latt tankene vandre og jeg kjenner at jeg blir uvel når jeg vandrer tilbake til den perioden jeg hadde det som værst. Igjennom denne prosessen har jeg lært at det som gjør vondt er det som funker best terapautisk! 

Mange vil si at man ikke skal grave i gamle sår og man skal heller gå videre, men jeg er ikke ett menneske som klarer å gå videre uten å gjøre meg ferdig med ting og jeg vet av livets harde lære at om jeg ikke nå bearbeider tingene så vil dem faktisk hjemsøke meg i fremtiden, det gjør det alltid. 

Troen på fremtiden har jeg hatt lenge men det virker til å bli lysere og mer spennende en jeg kunne forestille meg og jeg gleder meg som ett lite barn til å ta fatt på alle disse prosjektene! det eneste poenget med denne bloggen og åpenheten min var jo og åpne noen øyner og sette fokus på ting jeg syns er viktige. Jeg gleder meg til å føle meg som en ressurs igjen og til at formen er på topp. Jeg gleder meg til å ta dere med på alle disse tingene og gjøre denne bloggen bare enda større og bedre! 

Jeg blir helt vanvittig motivert når jeg ser at mange deler bloggen og sprer budskapet mitt videre! jeg får tenning og ønsker bare å forbedre det jeg legger ut og gjøre ting mer spennende <3 Når jeg går igjennom historien min så finner jeg det rart at jeg ikke har blitt bitter, men jeg har lært at denne bitterheten aldri fører med seg noe godt og at det bare vil gå utover meg selv, jeg er takknemlig for at jeg har fått lært meg livet på den harde måten slik at jeg nå kan spre ett budskap som kan forandre verden vi lever i, litt.. …