Det høres sikkert rart ut dette for omverdenen, ei jente som legger ut om alle familieproblemene og traumene sine på en offentlig blogg slik at alle kan lese. Det høres sikkert ut som ett rop om hjelp og at noe feiler meg, det ville jeg tenkt om noen andre hadde laget seg en slik blogg som dette, den strider på en måte imot alt jeg har praktisert hele livet.

Jeg har alltid vært fullstendig lukket når det kommer til livet mitt og hvordan jeg har det, hvem ville trodd det når man leser denne bloggen? selv ruskuratoren min igjennom ett helt tiår sa at den muren jeg har bygd opp rundt meg er vanskelig og komme igjennom. Jeg har alltid hatt samme svar om noen spør meg hvordan jeg har det, jeg har hatt en automatikk i svaret og har alltid svart at jeg har det helt fint selvom jeg har dødd innvendig. Jeg har rett og slett aldri våget og ta noen inn og har aldri stolt på ett eneste menneske i hele mitt liv, med hånden på hjertet så er dette første gang jeg tar noen som helst inni livet mitt, og denne gangen gjør jeg det offentlig.

Det høres helt sykt ut og sitte her og blaffere med både pappas alkoholisme og min kjæres psykiske utfordringer, det høres helt vanvittig ut at om man leser denne bloggen så vet man alt om det som skjer innenfor disse 4 veggene, men det er også en befrielse der, hemmelighetene er ikke hemmelige lenger, alle tingene som bare ville bygd seg opp og skapt store problemer er sagt høyt ut. Det er noe terapautisk med dette og til nå har jeg faktisk ikke funnet en eneste negativ følge av og være åpen og ærlig. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

I våres familie har vi aldri snakket særlig sammen, og vi har egentlig ikke hatt det bra i hverandres selskap, jeg kan faktisk telle på en en finger hvor ofte iløpet av ett år vi faktisk var sammen før. Den eneste dagen i hele året vi faktisk var sammen var på juleaften, foruten om dette snakket vi aldri og holdt våres avstand til hverandre, nå er alt anderledes og åpenheten og ærligheten til hverandre har skapt rom for og bli kjent med hverandre på en helt annen måte. 

Å gå med store familiehemmeligheter og prøve og skjule alt hele tiden har ødelagt meg som menneske og har lagt en grobunn for angsten, nå er jeg angstfri og forholdene mellom meg og andre mennesker har forandret seg i takt med at jeg har klart og åpne meg om alle aspektene i livet.

Jeg håper denne bloggen kan gi noe til noen som sitter og føler på det samme, jeg håper den gir håp og lys og at den viser at det faktisk ikke er så farlig og være åpen om disse tabuene og tingene man helst ikke skal snakke om! det har gjort noe med meg som menneske og gitt meg rom til og utvikle meg i riktig retning, jeg ønsker meg aldri tilbake til fengselet jeg laget meg selv og bloggen er ett talerør ut slik at problemer ikke vokser seg unødvendige store som før. 

Den eneste dagen vi har makten over er faktisk i dag, la oss gjøre dette til en fin onsdag alle sammen <3