Reklame | Ellos.no
Å ta innover seg denne ukas prestasjoner og forandringer er vanskelig for meg, og jeg er glad jeg har en psykolog å henvende meg til når jeg trenger å sortere litt og få ett klarere blikk fremover, for jeg er redd det kommer til å stoppe opp for meg. Jeg frykter jeg kommer til ett punkt der alt er ordnet rundt meg og jeg ikke føler fremgang lenger, og jeg frykter denne stillstanden andre har advart meg for. Det sies at man kommer til dette punktet, fordi i begynnelsen er det så mange ting og ordne rundt en, så mange ting man må oppnå og så mange ting å strekke seg etter, og etterhvert som alle disse tingene faller på plass så føler man en nedtur.
Livet faller seg enkelt og greit for meg akkurat nå, så det er nesten for lett for meg, og jeg frykter hele tiden at alt skal gå til helvetet og alt bare raser rundt meg, som det alltid har gjort. Selvsabotasje har vært en stor del av historien min, jeg ødelegger alltid for meg selv når jeg er nær målet, men denne gangen skal jeg lære å lykkes med det jeg har jobbet for. Det er vanskelig å forklare det på annen måte, en at jeg ikke er vant med å lykkes, og det å mislykkes har blitt det jeg har vært best på. I perioder der jeg føler jeg har ett perfekt liv går jeg alltid med en tanke om at det kommer til å smelle, jeg bare føler det på meg at det er for godt til å være sant, og jeg gleder meg ikke riktig over tingene. Hele tiden går jeg med en frykt for å miste min kjære, at han finner seg en ny og bedre, det er jo mønsteret mitt, og har ingenting med han å gjøre. Det er vanskelig å forholde seg til at jeg har funnet ett menneske som faktisk elsker meg, og ønsker meg alt godt, og det faller meg ikke naturlig å ta imot dette med åpne armer uten å bli mistenksom. Vi har bestemt oss for å gifte oss om 2år, og jeg har hele livet sagt at jeg aldri skal gifte meg, og har sagt nei ett par ganger faktisk. Jeg har aldri funnet ett menneske jeg har hatt respekten nok for til å ikke behandle han som dritt, og jeg har mange giftige forhold bak meg med både grov vold og psykisk mishandling, jeg har alltid falt for disse bad boyene, men nå nyter jeg av å ha en snill mann med riktige verdier. Jeg klarer ikke å fatte at jeg har vært så heldig, og får sommerfugler i magen når jeg tenker på han fortsatt etter ett år sammen. Forholdet våres er trygt og godt, for en gang skyld klarer jeg å slappe av med ett menneske, og jeg stoler faktisk på han også! Jeg som aldri har stolt på noen i hele mitt liv. Det kjennes i hjertet at jeg ønsker å leve med dette mennesket for resten av livet mitt og jeg har ingen tvil i hjertet og sjelen min. For første gang har jeg ett forhold som er bygd opp på disse viktige grunnpilarene, og ærlighet og åpenhet og troskap er på en måte det hele forholdet er basert på. Jeg har så mye respekt og kjærlighet for mannen min og jeg er klar for dette normale livet sammen med han! Vi er bestevenner og partnere in crime, og vi har det så ufattelig morro sammen! Jeg gleder meg til fortsettelsen, for det vi har oppnådd sammen kunne jeg aldri forestilt meg den gangen da jeg sa at jeg fullstendig hadde gitt opp kjærligheten, og aldri i verden skulle inni ett forhold igjen.
Livet våres har falt på plass på mange måter, vi er stabile og vi jobber for ett felles mål der fremme. Vi ønsker å oppleve, og vi ønsker å føle oss levende, og vi er langt ifra klar for noe barn nå! Just saying, da vi får kommentarer daglig om at det bare er ett barn som mangler her. Jeg tenker at vi skal nyte dette sammen, alt vi har klart å prestere FORDI vi er rusfri, og disse godene dette fører med seg. Jeg har aldri fått muligheten til å leve ett normalt liv, og nå skal jeg bare bruke tiden til å ta innover meg hvor godt dette er for sjelen min. Jeg skal jobbe meg igjennom alle disse problemene jeg har hatt før, og aldri mer la fortiden ødelegge for meg. Jeg skal aldri la historien gjenta seg, og jeg skal leve videre og være den beste utgaven av meg selv hver eneste dag, og føre budskapet mitt videre. Jeg ønsker å jobbe med dette, fordi det brenner i sjelen min når jeg snakker om det, og jeg ønsker å gjøre hverdagen til mine gamle venner enklere å leve. Jeg har en stemme, en viktig en som jeg kan bruke til andres fordel, og når jeg oppdager urettferdighet er jeg ikke redd for å bruke denne stemmen. Jeg kommer aldri til å bruke denne makten på en dårlig måte, men jeg kommer til å fremme det jeg står for og det som er viktig for meg, alltid. 
Jeg føler at dem som klarer å endre livet sitt som jeg har gjort, og som har kommet seg ut av dette rushelvetet plikter å føre budskapet sitt videre, og det ønsker jeg å gjøre uten å være masete eller stygg med noen andre. Jeg kommer aldri til å bruke denne bloggen til å henge ut noen, men til å rette fokus på ting som kan bli bedre i samfunnet våres, og gjøre det lettere for alle å leve ett godt liv. Når jeg tenker på denne nye tjangsen jeg har fått i livet så er jeg nesten på gråten, det føles så godt å føle seg som ett helt menneske igjen, jeg har mistet meg selv på veien i rusen og jeg har mistet disse gode egenskapene jeg nå kan bruke for å redde andres liv. Jeg har mye anger i meg, men jeg kan ikke lenger fokusere på de tingene jeg ikke kan forandre. Jeg er en mor først og fremst, men rusen har tatt bort disse morsfølelsene mine, og nå er de tilbake for fullt, og jeg skal gjøre alt i min makt for å vise barna mine at jeg kan bedre, og at rusen bare var ett symtom på at jeg ikke hadde det bra med meg selv. Jeg skal vise foreldrene mine at dem kan bli gamle og søke hjelp og støtte hos meg, isteden for å gå og uroe seg over meg eller føle skam over det jeg har gjort. Jeg ønsker å være en god venn for de jeg er glad i, og jeg ønsker å vise at jeg ikke er denne dårlige personen jeg viser når jeg ruser meg, jeg har masse tillit å bygge opp igjen, men jeg har god tid. Jeg har så masse kjærlighet i hjertet mitt, plutselig som har kommet etter jeg kuttet rusen, fordi når man ruser seg bryr man seg bare om seg selv, men nå ønsker jeg å klemme mine nærmeste og si at jeg er glad i dem ved hver eneste mulighet jeg har. Jeg er ikke lenger den rusmisbrukeren som behandler folk rundt meg som boss, jeg er ikke lenger den rappkjefta stygge alkoholikeren, jeg har faktisk funnet tilbake til den personen jeg egentlig er, og bit for bit lapper jeg meg sammen for å være en talsperson for alle de vennene mine som er tilbake i rusen.
Jeg ønsker å bruke meg selv som ett bilde på rusmisbrukere, jeg er ei jente på 32år som aldri hadde en tjangse i livet, men jeg snudde det hele og fikk respekten og kjærligheten og ikke minst støtten til å klare dette. Klarer jeg det, klarer ALLE det! 
En del av min terapi er å gå igjennom alle gamle minner, stå i følelsene som kommer og bearbeide dem. Hvert enkelt av de 6000 bildene jeg har gir meg ulike følelser både negativt og positivt, men dette er noe jeg må igjennom. Denne gangen mener jeg at jeg ønsker å leve resten av livet mitt som rusfri, og da må jeg eliminere alle disse farene som lusker rundt, og disse følelsene av ubehag som før ville ført til rus, fører nå til at jeg blir mer og mer kjent med meg selv og historien min. Nå forstår jeg mer hvorfor det har blitt som det har blitt, og det blir enklere for meg å tenke på fortiden uten å bli fysisk dårlig. En del av denne prosessen er å legge fortiden bak seg og se fremover, men også å aldri glemme den du var for å aldri gjenta historien. Det er en vanskelig prosess og det har blitt mange tusen tårer, men etterhvert er det enklere å leve dette livet uten å føle på dette selvhatet som har regjert livet mitt i hele 12år. Tusen takk for at dere besøker bloggen min, og ønsker å ta en del i historien min, jeg er helt overveldet av responsen jeg har fått. Masse kjærlighet til dere <3
Vila//Vila//Vila//Vila//Vila//Vila
