Mange har spurt meg hva det er som gjør at jeg klarer og holde meg på matta og leve uten russuget veldig mange opplever når dem kutter rusen, mange lar seg fascinere av at det virker så enkelt for meg. Det kan jeg herved avkrefte, dette er en kamp for livet og det er alt annet enn enkelt. MEN det er noe som holder meg igjen når tankene vandrer og jeg vet det helt innerst i hjertet mitt at jeg mister alt dette om jeg tar meg en slurk øl. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg har rett og slett lært meg kunsten å tenke tanken helt ut, jeg klarer og tenke konsekvenser isteden for øyeblikkets nytelse, for KLART det hadde vært deilig med en iskald øl, poenget er at en øl aldri har vært nok. 

For meg er det snakk om liv eller død, jeg har fått beskjeden om at jeg dør om jeg ruser meg igjen. Blodsykdommen vil komme tilbake med ganske så god sikkerhet, livet vil falle i grus med det samme flasken har truffet munnen min og all selvrespekt som jeg har opparbeidet meg vil være borte for alltid. Mange som slutter og ruse seg sier at dem aldri skal si at dem aldri skal drikke igjen, jeg sier det og mener det av hele mitt hjerte, for meg har det alltid vært sort/hvitt og jeg må tenke aldri igjen for og klare og leve som ett rusfritt menneske. 

Jeg vet det høres dumt ut i andres ører, jeg vet at fallhøyden jeg lager meg er enorm, og jeg vet at det alltid kan skje saker som får meg utpå igjen. Jeg må tenke at jeg er en rusavhengig og jeg har fått mange kommentarer på dette den siste tiden, mange lurer på hvorfor jeg skriver at jeg er en rusavhengig når det er 2år siden sist. Jeg er en rusavhengig resten av livet, jeg må tenke det hver eneste dag og holde fokus. Den dagen jeg glemmer det faller jeg tilbake, slipper opp tøylene og faller. 

Jeg kan aldri si at jeg aldri skal drikke igjen, men jeg kan si at jeg ikke skal drikke i dag. Jeg har komt så langt at jeg klarer og tenke en måned fremover i tid når jeg har det bra ellers, jeg har komt videre og tenker ikke konstant på sykdommen jeg bærer med meg, men jeg må alltid ha det i bakhodet. 

Jeg har også fått masse kritikk fordi jeg kaller meg selv en rusmisbruker, disse definisjonene er ett minefelt, men jeg bruker ord jeg forstår og skjønner helt og fullt, det føles trygt for meg og kalle meg selv en rusmisbruker fordi jeg har vært det i så mange år. Jeg er en rusfri rusavhengig, der er forskjellen. 

Det som holder meg igjen på dager der det er mørkt og vanskelig er tanken på at jeg mister alt jeg har jobbet for om jeg tar en slurk øl igjen, jeg må levere inn lappen min, flykte landet av skam og jeg ville nok ikke klart og leve videre med det sviket det ville være mot meg selv. Jeg har sagt mange ganger at om jeg sprekker så tar jeg mitt eget liv, og så hardt mener jeg dette. Jeg sier ikke det for og være dramatisk men jeg vet så inderlig godt hvor fort nedover det ville gått og hvor mye jeg hadde mistet av meg selv om det skjedde. 

Jeg makter ikke tanken på og ruse meg igjen, jeg føler ubehag i magen bare jeg tenker på det. Jeg har funnet plassen i livet, jeg har lært meg og elske meg selv igjen, jeg har ordnet forholdet mellom meg og barna og hele familien sådan. Disse to årene har vært de sykeste i hele mitt liv, jeg har fått smaken på det ekte liv, helt uten rusen og helt uten å dekke meg til. 

Dette er så ekte som dere får det, dette er realiteten og den er ikke alltid enkel og rosenrød, den er brutal og vond men også så jævlig fantastisk! Livet nå er slik livet egentlig skulle vært hele veien, jeg rota meg bare bort i 18år. Når det er håp for meg så er det faktisk det for de fleste, og jeg ønsker å hjelpe så mange jeg bare kan på denne reisen. 

Jeg har mistet alt så mange ganger iløpet av mitt korte liv, jeg makter ikke tanken på og miste alt igjen, jeg er alltid bare en slurk unna og det er jeg smertelig klar over. 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share