Dette ble en LANG tur! Bergen-Måløy i steikende sol med en snorkende Sebastian store deler av veien, oh yeah vi lever! hehe…. 😂 Vi plukka opp pappa i Førde og han var slettes ikke preget av gårsdagens hendelse, han var i godt humør og veldig glad for at vi skulle samme vei, vi har spøkt om at det hele var nøye planlagt og godt tilrettelagt for og gå opp…😁
Nå har vi fått alt i hus og må egentlig forte oss og legge oss for og være klar for jobb i morgen tidlig, tiden går altfor fort og jeg kunne ønske denne helga kunne vart en stund, vi har kosa oss gløgg ihjel!❤️
Da vi kjørte gikk det plutselig opp for meg at datteren min er 18år og bor på hybel aleine! 😳 jeg fikk en liten smak på at følelsene bare raste avgårde og magen snudde seg og tok en salto. Jeg har hatt henne i fosterhjem siden 2008 og nå bestemmer vi bokstavelig talt alt selv , hvordan tar man det innover seg? hvordan får man hjernen til og fatte noe så stort? livet jeg lever er surrealistisk, denne situasjonen likeså…. *klypermegselviarmenpådagligbasis*
Jeg kunne så ønsket at jeg bare visste pittelitt av det her for noen år siden, bare ett ørlite innblikk i hvordan det kunne bli så hadde veien vært langt mindre smertefull! Nå er jeg her for og spre ordet, om hvordan livet faktisk kan bli om man velger og leve, på ekte. ❤️ Fy flate så heldige vi er!
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share