En tanke som har slått meg veldig ofte den siste tiden og tankene har vandret til hvor enkelt det er å dele når man har det bra med seg selv og alt går på skinner, og hvor vanskelig dette blir når det motsatte er ett faktum. Man kryper regelrett inni seg selv og har ikke lyst å vise noen fargene sine, man har egentlig bare lyst å gå i ett med tapeten, ikke synes… 

Når alt er rosenrødt er det enkelt å være en blogger, ordene bare flyter og innleggene er enkle og skape, for det er faktisk en jobb i dette her også! (tro det eller ei)🤭

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Man legger liksom sjela si i noe udefinerbart, noe som alltid vil bety mest for en selv og lite for verden rundt, det har liksom blitt barnet mitt det her.❤️

Bloggen har fulgt meg i utviklingen til og bli ett helt menneske igjen etter å ha vært ødelagt i så mange år, den har vært med på alle disse tingene jeg bare kunne drømme om å oppnå men som har blitt en del av min tilfriskningsprosess.

Jeg hadde aldri trodd at jeg ville greie alle disse tingene og på reisa har jeg delt tusenvis av innlegg om både følelsene rundt de og hva de enkelte tingene har betydd. Dere har heiet oss fremover! ❤️

Den første tiden delte jeg fullstendig uten filter, om alt!🤭 flere ganger daglig oppdaterte jeg bloggen med innlegg med innhold direkte ifra livet mitt, mitt innerste inne ble delt med bokstaveligtalt hele Norge. Jeg hadde ingen frykt, jeg hadde ingenting å tape på og være ærlig både med meg selv men også med dere. Jeg savner litt å være uredd.❤️

Man lærer etterhvert hva man bør unngå, emner som rett og slett blir for personlig og mye har jeg holdt for meg selv.

Jeg har hatt en regel igjennom det hele og det er at jeg aldri deler noen andres historie, denne bloggen skulle bare handle om meg, min tilfriskning og veien tilbake til livet.

Jeg har hatt lite regler for meg selv når det kommer til å dele og innimellom har jeg faktisk følt meg skikkelig sårbar, der jeg har delt ting som har vært ubehagelig og høre igjen. Jeg har lært meg å sette grenser for meg selv og har på mange måter blitt mer privat med årene, jeg hadde aldri våget og være så uten filter som de første årene men jeg håper at jeg klarer å dele så ekte som mulig. 

Den siste tiden har jeg bare gått igjennom noe som jeg rett og slett ikke har følt for og dele med noen som helst, jeg kom til ett punkt der jeg bare la bort bloggen og fokuserte på og komme meg opp på beina igjen selv, uten at jeg skulle dele alle tankene mine.

Jeg er glad for at jeg lot meg selv ta disse grepene og tok den “pausa”

Kriser er helt normalt og alle har dem, men alle deler ikke livet sitt på sosiale medier.

I kveld har roen senket seg i julestua vår etter at vi har besøkt farmor og farfar, Sebastian sitter på en pc og jobber med fagbrevet han snart skal ta og jeg sitter her og deler tankene mine med dere.❤️

Det har vært en helt perfekt helg men jeg merker at jeg mentalt ikke er der jeg ønsker å være, jeg føler fortsatt ikke at jeg er helt tilstede i mitt eget liv og tenker at dette får bli mitt nye “Prosjekt”. Ett skritt av gangen så kommer jeg dit. 

Jeg håper at dere har hatt en fin helg og at dere er mer klar for den nye uka en det jeg er 🤭 jeg kunne nemlig ønsket at denne helga kunne vare til evig tid og er litt redd for å teste meg i hverdagen igjen. jeg håper det går bedre en forventet 🌸

Ha en nydelig kveld, stor klem M ❤️

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede! 

Meld dere inn og følg oss videre ❤️

Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁

her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share