Kjære leser ❤️

Vi går igjennom en tøff tid i familien og når det kommer til andre mennesker i livet mitt så ønsker jeg ikke å fortelle disse tingene, når det kommer til meg selv er jeg som en åpen bok men andres historier er ikke mine å fortelle.🫶

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg kunne ønske at jeg kunne åpne opp og ser at flere blir frustrerte når jeg ikke kan fortelle alt som ligger bak, noen ting er rett og slett private også for meg og noen ting har faktisk ingenting på denne bloggen å gjøre.

De siste dagene har jeg jobbet mye med mange forskjellige tekster og har fått være litt kreativ, det er lenge siden jeg har kunnet sette meg ned i flere timer og bare skrive og det har blitt mindre fokus på og oppdatere denne bloggen her som betyr så mye for meg.❤️

Jeg føler at når jeg ikke kan fortelle alt så stopper ordene opp, det er lettere for meg å nå sitte å jobbe med kommende foredrag en å tvinge meg selv til å oppdatere bare for å oppdatere.

Vi har mange roller i livet og jeg har sagt dette mange ganger før, men jeg foretrekker ABSOLUTT å være den som sliter i forhold til å være en pårørende.💔

Pårørenderollen suger!😞 man er konstant redd og går med hevede skuldre konstant, man venter og håper og krysser alt man har men i bunn og grunn har man null kontroll på andre mennesker og vi av alle vet at man må velge dette selv.

Det at vi vet det gjør det bare enda vondere, at vi vet hvor mye som skal til gjør det vanskeligere og at vi har egenerfaring kompliserer det hele bare enda mer.💔

Vi ser alle løgnene som vi selv har servert, vi oppdager manipuleringen fordi vi selv har prøvd å manipulert mennesker som brydde seg om oss, vi ser alle fluktforsøkene fordi vi har flyktet selv i så mange år.

Det gjør det overhode ikke enklere, heller tvert imot. 😞

Jeg er sliten og konstant presset, jeg føler meg forrådt og spyttet på….  Pårørenderollen suger alt liv utav deg til ingen nytte, det finnes ingenting annet man kan gjøre en å ta avstand og se på at noen andre bare faller lenger og lenger ned.

Man har bare lyst å ta tak i vedkommende og riste i h*n. Få vedkommende til å våkne opp, få vedkommende til å ønske å leve, men vi av alle vet at man ikke kan få noen til å ønske det uansett hvor hardt man rister i en, vi vet av erfaring at ingenting nytter så lenge en ikke ønsker å leve selv.💔

Løgner og bedrag, alle disse tingene vi tar avstand ifra, alle disse tingene vi valgte den gangen å ikke ha i livene våres, alt rus står for som vi har tatt farvel med, alt vi ikke kan ha for nære men på samme tid mennesker vi mest av alt har lyst å ha nærest mulig.

Vi har så lyst å beskytte, fortelle at alt vil bli bra, holde rundt og gråte sammen med men som velger alt som strider imot alle holdninger og verdier vi har valgt.❤️

Pårørenderollen er virkelig en utakknemlig rolle å ha og det er den vondeste jeg noensinne har hatt. Jeg unner ikke min verste fiende denne rollen men vet at omtrent alle er en slik, alle har noen man er pårørende til i ulike settinger og at det eneste man kan gjøre er å støtte hverandre og få det ut. ❤️

Jeg krysser alt jeg har for at dette vil ordne seg men jeg kommer aldri til å dele andres historie her inne og trenger tid til å sortere tankene mine ❤️ Takk for forståelsen ❤️

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share