Det er atter en ny dag og jeg føler meg lettere, jeg klarer ikke å forklare det på andre måter. Det er som byrder har lettet og jeg har klart å nærme meg temaer som jeg har unngått hele livet mitt. Jeg blir sterkere av dette, jeg har godt av å komme utav komfortsonen min, og denne bloggen skal jo ikke handle om at alt er perfekt hele tiden.
Vi mennesker skal være så perfekte hele tiden, vi skal ha alt på stell og ha kontroll over egne liv, og om det skjer noe innad i familien så skal det ikke utfor disse 4 veggene våres, vi skal verne om privatlivet til de grenser at familier går i oppløsning og mennesker sitter igjen med traumer resten av livet fordi vi mennesker skal klare oss sjæl!
Slik var jeg før! Jeg holdt alt inne, uannsett hva det gjaldt, og vernet om fortiden min til de grader at jeg selv satt og kuttet meg selv for å få ut denne psykiske smerten inni meg, jeg fant trøsten i rusen, en flukt fra virkeligheten, men nå ønsker jeg å aldri igjen søke flukten. Jeg er vant med å ta snarveien ut av dette livet når det er vanskelig, jeg sammenligner det med en karusell, og når det blir for heftig så hopper jeg av og ruser meg, fordi det er dette jeg er vant med og føler meg trygg med.
Dere kan sikkert tenke at jeg henger ut mennesker, og forteller ting jeg burde holde for meg selv, men alle disse historiene må ut for at jeg kan leges, og historien hadde ikke blitt komplett uten. Jeg føler meg mindre skamfull i dag, og det har tatt meg lang tid å en gang tenke tanken å dele så groteske historier fra fortiden min, det har kostet meg dyrt, det skal dere vite, men det har fungert på ett vis jeg ikke klarer å ta på og ikke ser.
Jeg har opplevd ting mennesker ikke skal behøve, nå bruker jeg disse tingene til å spre ordet, få fokus på rus og vise andre at det faktisk er en vei ut om du ønsker det nok, jeg har en tung bagasje, men den blir lettere og bære når jeg får delt det, fortalt hvordan det har vært, og plassert brikkene i livet mitt slik at jeg selv kan forstå hvordan det kunne gå så ille med meg. Barn og rus har ingenting med hverandre å gjøre.
Livet mitt var ødelagt helt ifra starten, og jeg tror åpenhet og ærlighet hadde hjulpet meg helt ifra starten, men vi bor på bygda og her skal vi ikke snakke åpent om hvordan vi egentlig har det, og om noen spør så går alt bra, alltid. Jeg er lei av å bære på dette aleine, jeg ønsker ikke å være som alle andre, og jeg nekter å fortsette å betale for det andre har gjort mot meg.
Tusen takk for at jeg får lov å tømme meg til dere, jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten. Meld dere gjerne inni gruppa mi på facebook, der jeg legger ut alle innleggene mine om dere ønsker å følge meg videre! Det er litt komplisert med den følgeknappen min nederst i hjørnet, men på facebook er det lettere 🙂
