Bloggen har blitt delegert bort og ikke fått det fokuset den en gang pleide. På dager der jeg er sliten har jeg ikke kapasitet til og en gang tenke tanken på og gå inn her og dele av meg selv, det krever sin kvinne!
Jeg har tross alt delt hver eneste dag, flere ganger om dagen i over 3år og når jeg skriver denne setningen går det opp for meg hvor mye arbeid jeg har lagt i dette. 3år!😳
Bloggen har gitt meg vanvittig mye og jeg tror faktisk ikke at jeg hadde utviklet meg så fort uten den, den har gjort meg til ett åpent menneske som sier ting akkurat som dem er.❤️
Jeg er hva du ser! jeg har alltid vært ett lukket menneske og har aldri våget å slippe noen inn, her har jeg altså valgt å ta inn hele Norge i sjela og tankene mine. Fremgang så det holder!😁
Leserne mine er forståelsesfulle og jevnt over drøsser det inn støttemeldinger og mennesker som tar seg tid til og sende meg meldinger og forståelsen dere gir meg gir meg motivasjon til og dele når jeg klarer og slippe taket når jeg trenger det.
Jeg har forstått at jeg ikke trenger og være pålogga 24/7 for og ha en viktig blogg!
Jeg innser hvilken giftig spiral jeg har vært inni, der man bare driver seg selv så hardt at man uansett vil gå på en smell. Det er bare snakk om NÅR det vil skje, ikke OM det vil skje.
Nå som jeg klarer å slippe taket og ikke føler at jeg går inni ett hamster hjul døgnet rundt klarer jeg å smått om sen å finne tilbake til meg selv igjen, kjenne gleden i de små tingene og faktisk fokusere på det som er viktigst, nemlig livet her og nå og det som skjer rundt meg.
En tid var hodet så overarbeidet at jeg ikke klarte å ta innover meg noe som helst, jeg stod i en situasjon der jeg mottok en tekstmelding om noe virkelig alvorlig, noe som ville satt meg fullstendig ut og som ville fått hele systemet mitt til og skake men jeg følte ingenting….💔
Ingenting følte jeg, ingenting tenkte jeg og jeg innså hvor endret jeg har blitt den siste tiden. En meget skremmende opplevelse for ett menneske som bryr seg om alt, absolutt ALT bryr jeg meg om… Jeg tok meg selv i å ikke klare å ta innover meg en eneste ting mer, at om jeg hadde tatt inn en ting til ville jeg faktisk bokstavelig talt bli gal, der jeg kjente at en dråpe til ville få meg til og bikke helt over.
Da er det på tide med en pause, finne tilbake til det som faktisk er viktig og kutte ut alt annet en det aller mest nødvendige. Jeg møtte meg selv for alvor i døra, men jeg lærte noe.
Nå har jeg brukt en tid på og bare fokusere på de tingene jeg må gjøre, jeg tar meg massevis av pauser og har redusert medisinen til det minimale, jeg har tatt massevis av grep for og klare å ta meg selv tilbake og allerede nå føler jeg meg på bedringens vei.
En dag av gangen, og innimellom må man ta time for time. Så lenge det går fremover så er jeg meget fornøgd 😁
TTT er tre bokstaver mange har prøvd å forklare meg i lang tid, akkurat nå er å være tilstede det viktigste ❤️ lister over gjøremål og krav til meg selv får vike, det er nå livet skjer ❤️
Takk for forståelsen, jeg er glad i dere ❤️
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
