Jeg går i samme fellene som de fleste som er aktive på sosiale medier gjør, og jeg liker det ikke! Jeg føler ett behov for å sminke meg og ha på meg pene klær for å kunne ta bilder og dele her på bloggen, jeg tar meg selv i å være falsk for mesteparten av tiden valser jeg rundt slik som dette 
Før brukte jeg lite sminke og følte ikke dette behovet for å dekke til ansiktet med masse stæsj for å se bra ut, men etter hardt rusmisbruk har jeg fått mange arrdannelser i ansiktet mitt og rødlige merker som jeg helst ønsker å skjule for alt det er verdt, det er på en måte en påminner om den jeg var før, og ikke noe jeg ønsker å gå rundt med, og jeg vil påstå at jeg sminker meg mest for min egen del og ikke alle andres. Ansiktet mitt bærer preg av fortiden min, i både arr og merker ifra skader, og jeg tenker det er fint at det finnes sminke slik at jeg også kan føle meg vel i hverdagen, man møter på en måte verden på en annen måte når man føler seg bra med seg selv, og det er dette sminke handler om for meg. Dette er en normal bivirkning av alkoholmisbruk.
Legen har trappet opp antidepressivaen min, og i går ble jeg manisk! Jeg sovnet kl 6 i dag tidlig når min kjære gikk på jobb og ble liggende hele natten med spenninger og flyktige tanker. Jeg har faktisk ikke vært manisk siden jeg brukte dop til dagen, så denne plutselige forandringen tok meg litt på sengen. Når man er manisk henter man frem energi man ikke trodde man eigde i seg, og nå utnytter jeg den for alt den er verdt! Så i dag har jeg fullført ett prosjekt som har stått i mange måneder urørt og har malt gulvet på badet vårt! Dette er siste oransje marerittet som er igjen i leiligheten, og det er vanskelig og forestille seg hvordan det var her før da alt var i denne fryktelige stilen her, jeg er så glad for at vi har kjøpt huset og nå kan gjøre akkurat som vi vil! Jeg har fått være litt handy i dag, og det takket være medisinjusteringene og manien jeg nå føler på. En kan alltid snu noe negativt til noe positivt, husk det 🙂 selvom jeg måtte sitte på rumpa og male gulvet, så kom jeg faktisk i mål med prosjektet bad! Endelig! 
Det er på mange måter bedre å være manisk enn deprimert, og jeg får gjort alt jeg har sittet og tenkt og grublet over, men aldri fått gjort noe med, jeg får utnytte disse nyoppdagede kreftene så godt som jeg kan, for i kveld er det gruppe igjen og jeg gleder meg masse! <3