I dag kom vimsen ut i lyset og hvor distré jeg faktisk er ble veldig tydelig! Jeg hadde vært ute og skulle hjemom og fikse noe før jeg kjørte mamma til legen og klarte å glemme å slå av lysene. Frustrasjonen over meg selv var høy idet jeg sprang rundt på alle butikkene og spurte etter startkabler og jeg fant det ingensteder her. Måtte faktisk helt til Eid for å finne slike, og jeg fikk god tid i bilen til å bygge opp enda mer frustrasjon og sinne over meg selv. 
Mamma må betale for en legetime hun ikke rakk, og la ut for startkabler som en bursdagsgave, bensinen inn og ut og nervene mine som er tynnslitte måtte jeg bøte på dumskapen jeg klarte å prestere i dag. Jeg har faktisk ikke spist mat før nå, og det er helt normalt når jeg stresser, matlysten bare uteblir og jeg spiser ikke før rett før jeg faller i bakken. Jeg er glad denne dagen er omsider over, og at jeg kan legge den i kurven over dager jeg helst glemmer, for i dag har jeg virkelig tabbet meg ut. 
Denne dagen føyer seg inni disse dagene der alt som kan gå galt faktisk gjør det, og jeg tenker at jeg skal holde meg her i trygge omgivelser for å ikke utfordre skjebnen. Det er godt å komme seg hjem etter en slik dag. Jeg er direkte sur på meg selv, og det er ikke ofte 🙂 jeg har godt av å komme utav denne syke kontrollen jeg prøver å ha hele tiden, og jeg har godt av at mine planer ikke alltid går som planlagt!
Man skal gå litt på tryne her i livet 🙂 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
