Nå tenker dem som kjenner meg best at det har fullstendig bikket for meg, jeg som sitter med røyken i kjeften 24/7 og spiser akkurat det jeg har lyst på, når jeg har lyst på det, og har aldri vært i nærheten av å ha en sunn livsførsel ever noensinne. Nå snakker jeg ikke om at jeg skal spise gulerøtter fremover og endre hele livet mitt, og se lyset og plutselig springe på fjellet, men jeg innser at jeg kan gjøre noen enkle grep for å forlenge dette hærlige livet jeg har fått meg! Jeg ønsker å føle meg vel med meg selv, først og fremst og gjør dette ikke for noen andre.

Det har blitt en vane og kjøpe sjokolade og godsaker som vi gjerne nyter hver eneste kveld, og middagene blir fort hurtige måltider som vi sluker i oss, uten å tenke oss om. Jeg ønsker å gjøre små grep i hverdagen som jeg selv ikke vil merke en gang, men som kroppen min kommer til å kjenne som en befrielse. Jeg kommer ikke til å kutte alt sukker og bli fanatisk, men jeg har valgt og kutte Red bull, alkohol og rus, og nå prøver jeg å tenke meg litt mer om før jeg spiser noe. Jeg kjenner at jeg føler meg bedre av å spise en salat, enn å gå på bensinstasjonen og bestille meg en burger, jeg har faktisk fått fett langt oppi halsen og kjenner på dette velbehaget når man har spist noe som er sunt og som kroppen kan nytte seg av, isteden for å legge det på seg.

Jeg har også ett mål i det fjerne om å bli mer aktiv, så langt det lar seg gjøre. Jeg skal slutte å utsette ting i det lengste og heller gjøre tingene enklere for meg selv, for min egen psykiske helse. Om jeg skal få ett godt liv fremover, må jeg redusere på kravene jeg har til meg selv, jeg er tross alt bare ett menneske, og jeg er kraftig redusert av ryggen som er operert og har to plater og 9 skruer i seg. Det er lett å glemme at jeg faktisk er alvorlig skadet, og jeg merker at menneskene rundt meg også glemmer det, det blir forventet at jeg skal yte også fysisk, og der kommer jeg til kort. Jeg må sette klare grenser for meg selv, det viste gårsdagen meg! 

Pappa hadde ommublert stua, og trengte hjelp til å sette overdelen på det store skapet nede oppigjen. Isteden for å vente på at min kjære våknet opp, tok jeg tak og løftet hele denne tunge delen oppå igjen. Jeg med knekt rygg og full i plater og skruer, som overhode ikke skal ta slike løft, men som på tross av dette gjør det, viser at jeg overhode ikke har noe i kiwijobben min og gjøre. Det viser at om jeg hadde gått i jobb nå, ville jeg tatt disse takene jeg overhode ikke skal, og jeg hadde ikke klart å ta hensyn til meg selv, så valget om å la denne kiwidrømmen seile bort, gjør jeg rett og slett for min egen fysiske og psykiske helse, på tross hvor vondt det enn måtte være. 

En sunnere livsstil befatter også mine egne tanker og dens kraft på meg, negative tanker har vi alle, men vi må ikke la dem ta overhånd, og det værste jeg hører er mennesker som bare tenker negativt, og ikke er løsningsorienterte og bare drukner i sorgene sine og problemene. Jeg ønsker og tvinge meg selv til å se alt det positive som skjer rundt meg, også på disse dagene der det er stille og fredelig, jeg har endelig lært meg og kose meg i mitt eget selskap, og kjeder meg aldri lenger. Positive tanker gjør man positiv, og jeg ønsker å behandle hele meg som menneske, ikke bare ta alkoholen bort men også bearbeide meg selv og lære meg selv å kjenne enda bedre. Å ha dette valget foran seg om livsstil, er merkelig for ett menneske som meg. Dette var veldig fjernt i livet mitt før, da det bare handlet om å holde seg i live, man får større behov og bredere vaner, man ønsker faktisk å være ett sunt menneske også på en fysisk måte. Det er deilig å ha kommet så langt i prosessen, men jeg er veldig bevisst på at jeg ennå ikke er frisk, og behøver mye terapi og støtte i mange år fremover, men jeg er på vei! Og det føles så utrolig godt å kunne si!