Slik føler jeg det, jeg har jo gått med ett intenst hat mot kroppen min siden jeg gikk opp 26kg på en måned, da jeg måtte ta en steoridekur for å bli frisk fra den autoimmune sykdommen som drepte blodplatene mine, og jeg var alvorlig syk. Bivirkningene av disse medisinene unner jeg faktisk ikke min værste fiende, og anbefaler det virkelig ikke videre!
Jeg stod etter å ha dusjet når jeg kom hjem igjen fra en lang tur til Førde i dag, og begynte å le for meg selv! Jeg er jo faktisk den værste dem kunne puttet i disse medisinene, som førte til en sinnsyk vektoppgang, og kroppen min forandret seg drastisk, og jeg tror ikke dem hadde tatt denne tjangsen, om dem hadde visst at jeg har slitt med spiseforstyrrelser hele livet, men har alltid skjult det ifra legen, så det står ikke i papirene mine.
Å putte i ei jente som har slitt med en vanvittig spiseforstyrrelse som har ført til at om noen har kommentert spisingen min eller maten min, så har jeg sultet meg i flere mnd i slengen, og maten har alltid vært det som har forsvunnet ifra behovslisten min når jeg ikke har hatt det godt med meg selv, masse steorider som gjør drastiske forandringer på kroppen kunne gått værre enn det har gjort!
(Slik såg jeg ut lenge da jeg startet med denne kuren, men måtte kutte ut etter 1 mnd, på grunn av bivirkningene. Jeg skulle egentlig gå i 4mnd, og da tror jeg helt alvorlig at hele ansiktet mitt ville sprukket)
Men vet dere hva? Når jeg først mistet kontrollen over kroppen min og vekten, så slapp dette kontrollbehovet inni meg, for jeg hadde ingen tjangse til å kontrollere det lenger. Spiseforstyrrelser handler om vekt og kontroll over kroppen, og først nå forstår jeg at jeg kan si at jeg selv er frisk ifra denne vanvittige sykdommen som gjør store skader. Det er ikke så viktig lenger for meg, så lenge jeg er frisk så bryr jeg meg ikke hva vekten forteller meg, og nå unngår jeg heller å gå på den.
Jeg har vært sykelig opptatt av kropp, og har vært undervektig hele livet, og har slitt for å komme meg opp til 60kg på vekten, og nå virker det som om kroppen min faktisk bare liker å være 26kg mer enn jeg noengang har veid, selv da jeg var smellgravid!
Det virker som om kroppen bare har bestemt seg for å være 81kg, for uannsett hva jeg spiser eller hvor aktiv jeg er, står den forbarka vekta på akkurat samme stille, og mange ganger har jeg trodd vekten bare er ødelagt.
Håpet er at dette bare fortsetter slik, for når jeg såg bildet, og såg forandringene så føler jeg at jeg er på riktig vei. Det kunne vært værre, og jeg har kommet frisk utav det. Det eneste som betyr noe er hvordan du har det inni deg, uansett hvilken innpakning du har 😉
Om dere liker bloggen er det bare å melde seg inni gruppa mi på facebook! Tilbaketillivet 🙂 der poster jeg alle innlegg først.