Ser på kalenderen at på Lørdag er det akkurat 4 måneder siden jeg tok min siste øl, og i dag er det 119 dager siden jeg kuttet ut alkoholen og valgte livet. Jeg hadde ingen valg og fikk beskjed om viss jeg tok meg en fest til, ville jeg dø av dette. Jeg valgte livet selvsagt! Jeg ønsker jo ikke å dø som ung, ingen vil jo egentlig det. Det er 119 dager siden jeg var helt kontrollert av alkohol, og drakk hver eneste dag bare for å holde meg oppe, jeg var nedi en mørk dal av depresjon og desperasjon, jeg hadde det virkelig ikke noe godt i Desember og såg virkelig ingen lys. Det var egentlig bare godt å måtte tilbringe hele julen og nyttår på sykehus for å virkelig få opp øynene for hvor ille dette kunne gått, for det var virkelig alvorlig med meg. Dem var lenge redd for at jeg faktisk skulle dø der i sengen, og jeg ble kontrollert døgnet rundt. Jeg unner ikke min værste fiende de smertene, og heller ikke det tankekjøret som fulgte med, men det er det beste som kunne skjedd meg, og jeg har ikke en eneste gang sett meg tilbake. Rusen har ødelagt hele mitt liv, min kropp og min verden, men jeg har valgt å bygge meg oppigjen bit for bit og steg for steg nå disse 4 månedene her. Jeg har bitt meg fast hver gang noen har truet denne rusfriheten, for det har skjedd daglig! Daglig har folk presset meg spesielt for å få meg til å sprekke, og stygge kommentarer om at jeg aldri kommer til å klare dette, at ting jeg gjør bare er bortkastet, at jeg er uten betydning, at jeg ikke er verdt en dritt og at jeg er høy på meg selv og tror jeg kan alt har gått igjen hver bidige dag. Noen dager tar jeg til meg litt av dette og det fører til at jeg mister litt troen på meg selv, helt til jeg innser at jeg ikke er en person som fortjener å ta til meg ting som ikke er rettferdig. Jeg fortjener å høre kritikk av det jeg har gjort galt i livet mitt, det er masse å ta av der, så jeg kjenner forskjellen på urettferdig kritikk og kritikk for det jeg faktisk har gjort 🙂 og den kritikken tar jeg helt ansvar for! Kritikk uten noen mening annet enn å bryte meg ned tar jeg ikke imot, og folk blir blokkert nå. Før har jeg aldri blokkert ute mennesker fordi jeg har hatt behov for de få menneskene jeg har hatt i livet mitt, men nå er livet mitt fylt med mennesker som ønsker meg virkelig godt her i livet, og jeg har ikke lenger behovet for mennesker som prøver å bryte meg ned. Jeg er voksen nok til å klare å kutte mennesker som ikke har ført meg noe godt i alle disse årene, og denne følelsen av kontroll over eget liv er noe jeg alltid har savnet og denne styrken jeg har funnet i meg selv setter jeg veldig pris på!

Jeg har ofte hatt dager der jeg har grått av frustrasjon og skreket høyere enn jeg noengang har gjort, jeg har virkelig blitt tråkka på mange hundre ganger iløpet av de siste 4 månedene men jeg føler jeg har taklet disse situasjonene på en helt annen måte, en rusfri måte, og jeg har mange ganger tenkt meg 3 ganger om, trekt pusten og vurdert om jeg vil reagere på en rusmisbrukermåte eller en rusfri måte, og jeg har valgt sistnevnte hver gang til nå og jeg er stolt over dette. Denne sorgen mennesker rundt meg bevisst har påført meg etter jeg valgte å bli rusfri kan ikke tilgis, jeg beklager men det er rett og slett ondskap satt i system og jeg fortjener det ikke! Dere fortjener ikke meg i livene deres, og jeg har godtatt alvorlige krenkelser igjennom årene som absolutt ingen jente hadde godtatt. Jeg godtar ingenting mot min person lenger, og kutter alt og alle som ikke har noe positivt å komme med 🙂 dette er ett valg ett menneske har rett og ta i livet sitt, og jeg har valgt ett liv der jeg ikke har plass til alle. Dette er ikke fordi jeg er bedre enn noen, eller er høy på meg selv, det er fordi jeg ikke har plass til å la meg selv krenke på daglig basis, for jeg har mitt å fokusere på, og jeg velger selv hvem som fortjener å være i livet mitt. Jeg har tatt imot nok, og dere bør faktisk skamme dere! Nå er jeg klar i hodet til å se hvor alvorlig graverende viss oppførsel er, og ingen i verden hadde godtatt det jeg har måttet ta her.

Jeg er evig takknemlig for de sterke personlighetstrekkene jeg har funnet tilbake i meg selv, for jeg innser hvor jævla sterk jeg er når jeg først er frisk i hjernen min, og det er absolutt ingenting som klarer å knekke meg. Jeg har en psyke som tåler alt, og jeg klarer å være kald når jeg trenger det. Jeg lar aldri panikken ta meg, og jeg er ikke lenger redd for noe som helst her i verden, jeg klarer meg uannsett. Og på disse 4 månedene har jeg kommet lenger enn de fleste villet, fordi jeg tok ett valg og står for dette, jeg ser ingenting annet enn målet mitt og resultatet, og jeg har ett fokus som er rettet fremover og ikke bakover. Jeg ønsker å bruke alt jeg får av ressurser og styrke, også til å hjelpe ALLE andre som ønsker min hjelp, og jeg vurderer alle situasjoner jeg kommer i, for å kunne yte med alt jeg kan uten at det går utover meg selv. Jeg har så mange som trenger så mye, men det er småting for meg som står utenfor situasjonen og ser løsningen der fremme. Jeg kommer aldri til å sette meg over noen som helst, for jeg har ingen rett til dette etter alt jeg har gjort galt i mitt eget liv. Men jeg har erfaringen ifra så mange situasjoner i livet, og jeg føler jeg er 60år i hodet mitt, iallefall dobbelt så gammel fordi jeg har opplevd så mye. Jeg kommer aldri til å svikte noen som trenger meg og om jeg har noens lojalitet, har dem min fulle tilbake.

Nå står verden stille, og ting går treigere, men jeg har fått gjort så mye på disse ukene, så jeg får gåsehud når jeg tenker på hva jeg ville klart å oppnådd om alt gikk i normalt tempo! Når alt åpner på en gang så kommer det til å smelle på denne lille plassen her, jeg lover å sjokkere, alltid prestere og aldri gi meg! Jeg vil ha frem saker som har vært i stillstand i over 10år, jeg ønsker å få frem folk som trenger hjelp til småting for å igjen bli store ressurser i dette lille samfunnet, og jeg ønsker aktiviteter for oss som går og stabber hver eneste dag! Jeg selv har masse av ressurser som ikke blir gjort noe med, som kunne blitt brukt til så ufattelig mye, og jeg er ikke aleine om dette. Tenk om vi kunne brukt alle disse ressursene som ligger der til noe, og dette blir min jobb fremover! Holdningsskapende arbeide er utrolig viktig for meg også, og kommer til å bli en stor prioritet, og jeg gleder meg slik  til de neste månedene med rusfrihet! Jeg føler meg så mye mer effektiv, og jeg blir mer hørt når jeg sier mine meninger om ting, det føles godt å bli lyttet til og respektert, og jeg ønsker at en dag vil alle oppleve dette.

Nå har jeg klart å være rusfri i en periode der alle kjeder seg, ikke har noe å gjøre og ting er stilt! Det er fullstendig stillstand i alt, og forutsetningene for å holde seg rusfri i en slik periode er heller labert, men jeg har aldri tenkt meg om i denne saken her 🙂 jeg har ikke hatt reelt sug en eneste gang på 119 dager folkens. Det sier litt om hvordan hjernen våres fungerer, for det er ganske så enkelt når man først har sett lyset. Det er ikke slik at man går med ett konstant sug eller tenker på rus hele tiden, det normale livet tar over for dette, og man føler seg friskere og friskere, og når jeg klarer dette her, så klarer alle det! Jeg har mistet absolutt alt jeg har hatt flere ganger i livet, og jeg har vært så langt nede i kjelleren at jeg ikke har hatt en eneste ting å leve for lenger, men jeg sitter her allikevel i dag og ønsker å dele historien, en historie om ei jente som aldri har sett på seg selv som ett offer og har kjempet for alt hun har, jeg sitter her med æren i behold ennå, og har grått mer disse månedene enn hele livet, men jeg har det bedre enn jeg noengang turte å håpe på. Jeg ønsker å lære videre hvordan jeg klarte det, jeg klarer aldri å gjøre noen rusfri, men jeg kan gi mennesker brikker til å bli bebdre

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå