Fuck deg som ikke trodde på meg

Yes folkens!😁

da har det omsider gått opp for meg at jeg er rusfri, hele nesten 2år etter at jeg tok min siste øl.(Bedre sent en aldri?).  Det slo ned i meg som lyn ifra klar himmel, tankene og følelsene ble kastet rundt og tårene bare rant nedover kinnene mine fullstendig ukontrollert. Har det tatt meg 2år og innse det? 

I dag har jeg rota litt rundt i gamle minner, og å få ett av de første skoparene til førstefødte satte i gang en prosess jeg ikke helt var bevisst, dette er bearbeiding in real life og det er både vondt og godt på samme tid.

 

 

For og være helt ærlig så trodde jeg ikke at jeg ville leve så lenge, jeg forsona meg med døden for mange år siden og helt ærlig så trodde jeg ikke det var mulig og komme seg utav rusen. Ikke i mine villeste fantasier trodde jeg at det var mulig og få ett normalt liv for meg, jeg trodde jeg var ødelagt og ikke hadde en tjangse og det mener jeg helt oppriktig. 

Har rota rundt i gamle minner i dag, det er mange år siden jeg våget å røre disse kassene.

I dag da jeg fant ut at samværet blir gjennomført i morgen startet prosessen med og faktisk ta det innover seg, at jeg skal få lov og være sammen med barna mine, på bursdagen min. Det er faktisk første året siden jeg var helt ung at jeg faktisk gleder meg til min egen bursdag, de fleste bursdager har jeg rusa meg aleine og unngått folk. De fleste bursdager har jeg ikke hatt noe å feiret, det har jeg i år.❤️

Dåpsgaven til min sønn som jeg skal gi til han i morgen på samværet. Jeg har passet på dette som gull, men nå er de voksne nok til og ta vare på disse minnene.

Jeg vet det er vanskelig og se det for seg, for mennesker som ikke har opplevd det selv men jeg følte meg ikke særlig verdig der jeg lå i rennesteinen og ikke klarte å bry meg om noe annet en meg selv, faktisk så er det ingen selvfølge for slike som meg og få oppleve og være sammen med barna sine en gang. Nå får jeg lov til det på selveste bursdagen min! hvor sykt er det ikke?

Skoene skal gis til min datter i morgen.

I kveld, 2år etter ruskutt oppdaget jeg hva jeg har gjort, hvor mye jeg har kjempet hver eneste dag for og komme meg hit og visst faen skal man være stolt av det! jeg har aldri vært stolt over noe som helst i hele mitt liv foruten om barna mine, men akkurat i kveld er jeg stolt over å ha klart og bli rusfri slik at jeg kan være en mamma til barna mine.

Det er faktisk ikke for seint, vi har hele livet foran oss. Og til dere som sa at jeg hadde mistet dem for alltid og at dem aldri ville ha noe med meg og gjøre, Fuck you! jeg skal vise hva som bor i meg. 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

8 kommentarer

Siste innlegg