Jeg har vært på date med en venn, har vasket og ryddet huset og vært sjåfør for min kjære mor. Nå har jeg tatt meg en lang og varm dusj og sitter med badekåpen surret rundt meg foran tv. 😁
Sett bort ifra en rygg som verker så har jeg ikke en eneste ting jeg ville endret med tilværelsen og det føles deilig å sitte her på en fredagskveld med slike tanker ❤️
Det eneste ønsket jeg har til denne helga er å komme oss ut på biltur og se den vakre naturen som konstant er i endring og ta massevis av bilder! Jeg har lyst å være litt hobby-fotograf 😁
I dag har vi jentene vært på shopping etter gave til en bursdag mamma skal i seinere i dag! 😁 jeg fant blomster til de nye pottene mine og tenkte å få inn litt farger i heimen våres til helga.❤️
For første gang møtte jeg på ett menneske som før ville satt meg rett inni ett angstanfall men jeg klarte å holde fatningen og det berørte meg ikke slik som det ville gjort før, slike opplevelser viser meg at alt arbeidet jeg har lagt ned i behandlingen min har lønnet seg og at jeg har klart å heve meg selv over det som har skjedd i fortiden. Det føles godt å ha den makten tilbake i egne hender.❤️
Videre i dag skal jeg kjøre mamma i bursdag og skal selv på kaffe med en god venn.
Det føles godt å ha gode venner rundt seg.❤️
Ellers har jeg ett pågående prosjekt der jeg rydder i kriker og kroker. Steder jeg aldri ellers legger merke til og som blir glemt ryddes og som dere sikkert forstår kan dette “Prosjektet” vare i evig tid.🤭😅
Jeg syns vi har fått det flott her hjemme og er veldig fornøyd når jeg går rundt her og suller og tenker på hvordan det en gang så ut her. Helt ærlig har det gått ifra å være ett oppholdssted for rusmiljøet til å bli ett ekte hjem som føles trygt og godt å være i.❤️
ALT er endret ifra bunn til topp!
FOR en herlig fredag dette er! ❤️ har dere noen spennende planer for helga? 😁
Her lyser sola opp hele tilværelsen og den knallblå himmelen får sommerfuglene til og våkne i magen. Været påvirker oss i aller høyeste grad!🌞❤️
Denne helga blir helt spesiell for oss, vi har nemlig hatt planer for hver eneste helg lenge nå men denne står helt fullstendig uten planer.
Vindfullt på Nordfjordeid på onsdag 🤭😅
Jeg gleder meg skikkelig til og bare nyte en hel helg ilag med favorittmennesket mitt og fylle hele helga med bare ting vi elsker å gjøre, og har lyst til å gjøre!😁❤️
Livet går fort nok, ukene flagrer forbi og noen ganger er jeg redd for og gå glipp av det viktigste, å leve på ekte og nyte alt som skjer.
Vi er så innmari heldige som har bygd oss opp ett så fantastisk spennende og givende liv, det vil ta mange år for meg å klare å ta innover meg alle disse godene denne livsstilsendringen har gitt oss.
Jeg gleder meg til og ta fatt på denne fredagen og bare nyte alt som nytes kan! jeg har så lyst å komme meg ut og ta masse fine bilder så jeg kan fylle hele denne bloggen med, jeg har lyst å komme meg ut og utforske litt og leke! ingen kan ta bort barnet i meg, det vil alltid være der og gjøre tilværelsen spennende og gøy.😁
Ha en knallstart på dagen venner, stor klem ifra meg❤️
I skrivende stund sitter jeg i ett hjem som ser ut som ett privat lite vaskeri! jeg har tent levende lys og Dr.Phil snakker på tven, alt i alt har dette blitt en veldig fin torsdag.❤️
Det dufter så deilig av nyvaskede klær og jeg bare nyter denne kvelden og stillheten i stua mi. 😁
Jeg har brukt dagen til og lande litt etter gårsdagen og jeg kjenner at jeg behøvde det etter lang tid med nervene i spenn og massevis av blandede følelser.🤭
Jeg tror jeg har blitt flinkere til og være snillere med meg selv og tillater meg pauser innimellom slagene. Jeg tror det er viktig å få lært seg dette før skolen starter og jeg går ifra 50% arbeid til 150% når jeg legger til skole, noen teknikker og kunster skal læres.😁❤️
Plutselig har disse 1212 dagene rusfri blitt en livsstil, jeg går ikke lenger rundt og tenker over det og det er nå like naturlig for meg å ikke ruse meg som det en gang var å gjøre det.
Vi mennesker er noen merkelige vesener og vi kan faktisk klare å lære oss nye mønstre, nye teknikker og skape oss nye liv om vi ikke trives i det man har. Jeg har lært så sinnsykt mye på disse dagene mine, jeg våger å påstå at jeg er ett helt nytt menneske.
Jeg måtte bare finne det ut selv, at det var mulig.😁
Nå gleder jeg meg til å legge meg i kveld og lese bok, bare tenke på at jeg ikke har noe som helst jeg gruer meg til og bare nyte freden imens den varer. Det pleier ikke å vare så lenge i mitt liv nemlig.🤭
Natta lesere, dere er en fantastisk støtte for meg og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten dere.❤️
Det hele startet med enkel støvtørking her i stua i rolig tempo og null stress.😁
Det endte opp med ommøblering og omdekorering! 😁 forandring fryder og alt brukes selvsagt opp igjen og opp igjen mange mange ganger. Gjenbruk i eget hjem! 😁
Jeg rydda også den overfylte stakkars gangen våres og plutselig hadde vi ikke lenger behov for to store stativ til skoene våres og plutselig ble det større plass til overs!🤭
Det er lite koselig å komme hjem og det første man ser er ett tjuetalls jakker som faktisk nesten aldri blir brukt anyway hengende over overfylte stativ med sko hulter til bulter.😬
Litt hverdagsglede her på bloggen i dag ❤️
Jeg er fullstendig for gjenbruk men for å sette prikken over iiiien i dag belønna jeg meg selv for innsatsen i går med nye potter og nye lys.❤️
Jeg kjøpte meg også tre nye bøker da jeg nesten har lest ut den siste boka jeg har i huset, jeg sluker dem! 🤭
Alt kjøpt på salg på Nille.
Jammen santen fikk jeg mye utav denne deilige torsdagen, på tross av at den startet fullstendig uten noen plan!❤️
Her er bildene jeg har tatt til dere👇 Legg gjerne igjen en kommentar om hva du syns 😁❤️
Ett valg mellom å slutte helt med å stå på scenen og risikere og aldri igjen kjenne på denne mestringen jeg før følte på, ved å slutte går jeg glipp av å føle på denne selvtilliten jeg før eide på scenen og jeg går glipp av å kjenne på hvordan det er å knuse sin egen angst, stå imot og faktisk overvinne den.❤️
Jeg kan velge mellom å slutte med dette eller å gjøre det enda mer, bare konfrontere meg selv og trigge frem angsten og faktisk overvinne den.
Valget er såre enkelt, jeg skal liksom være en mentor for andre som sliter med angst. Jeg kan ikke bare gi opp og la angsten ta ifra meg noe som er så viktig for meg.
Det at det koster meg mye er viktig å få frem, at jeg lenge før kverner på vanskelige tanker og at jeg nesten dør der jeg står og fremfører gjør meg til ett menneske, ett menneske med alle slags følelser.
Jeg er ingen robot.
Denne angsten er noe jeg må leve med resten av livet, den vil alltid være en del av meg men den vil alltid finne sterk motstand og jeg kommer til å kjempe imot helt til den dagen jeg ikke finnes mer.❤️
Jeg har gjort det før, jeg har skapt meg masse erfaring med å overvinne frykten, knuse angsten nedi bakken og stå høyreist med hevede skuldre som en vinner og det tenker jeg å fortsette med.
I dag tillater jeg meg selv å være sliten og tom, jeg krever ingenting som helst ifra meg selv i dag og for første gang på lenge kjenner jeg en stolthet over det jeg har gjort.❤️
Kanskje den stoltheten våger seg frem fordi det kostet meg så mye? denne stoltheten som jeg aldri klarer å kjenne selv?
Det er lenge siden jeg har jobbet så mye med meg selv for og klare å gjøre noe så akkurat i dag skal jeg bare omfavne alle tankene og følelsene og bare nyte øyeblikket. ❤️
Om man skal unngå alt man er redd for og aldri kjenne at pulsen stiger så lever man vel ikke livet?
Jeg er SÅ glad for å være ferdig 🤭gårsdagen med både begravelse for en venn og en stor presentasjon foran 100 mennesker. Hjertet mitt galopperte helt til jeg la meg i 1 tiden i natt, nervene var helt ukontrollerbare men jeg klarte å få frem hele manuset mitt på en fin måte.❤️
Inni meg raste alt og i går kveld når jeg satt her aleine og så en gammel video av vennen min som har gått bort så kom alle tårene som jeg hadde holdt inne og prøvd å holde litt på avstand igjennom hele dagen.
En utløsning, en reaksjon.
Alle meldingene som hamret inn, alle kommentarene og støtten.
Dere som sendte melding og fortalte hvor mye denne bloggen betyr.
Dere pårørende som finner trøst her.
Dere som virkelig heier på oss hver eneste dag.
Dere fremmede som ikke føles som fremmede, som ekte venner.
❤️
Dere aner ikke hva det betyr for meg, ei enkel jente ifra bygda som har levd ett liv på kanten og som aldri har fått ta del i noe eller ha noe å si.
Dagen i går viste meg at jeg er likeverdig, jeg har akkurat samme forutsetninger som alle andre.❤️
I går fikk jeg bekreftelsen på at denne bloggen faktisk betyr mye og at det jeg har valgt å gjøre faktisk var det riktige valget, det er mange der ute som trenger å høre det jeg har på hjertet fordi de utfordringene jeg har er det veldig veldig mange andre som også har.
Utfordringer med rus og psykisk helse er helt vanlig og det er på tide at vi faktisk snakker om det.
Nå skal jeg starte denne torsdagen og bare nyte at dette jeg har gruet meg så vanvittig til er overstått! 🤭 endelig kan jeg leve en tilværelse der nerver ikke er en del av pakka, jeg skal virkelig nyte det til neste gang.😁❤️
Dette kostet meg mye men jeg klarte det ❤️ nervene kom i bølger, som kastet på meg mange mange ganger! jeg trenger mer trening! Det nytter ikke å la angsten få grobunn, en dag skal slike ting ikke koste meg noe som helst. En dag skal jeg stå rak i ryggen og bare nyte scenelivet ❤️ det hele handler om å sette seg mål og jobbe knallhardt for det du tror på! ❤️
Jeg burde jo dele slike ting med dere, slik at dere føler at dere tar del i også dette.
Jeg skriver jo i forkant av fremførelser og ofte etterpå, om hvordan det har gått og tankene mine som svirrer kaotisk i slike settinger, selvsagt skal også dere få lese det jeg vil si i kveld!😁
Her er altså det hele og fulle manuset mitt! Dette manuset som har opptatt mesteparten av hjernekapasiteten min i lang tid! Jeg gleder meg så vanvittig masse til og bli ferdig i kveld 😁❤️
Åpen kveld operahuset 12.april 2023
*Mitt navn er Monica Vederhus og eg er rusavhengig. Eg er ansatt på NPS rusposten på grunn av erfaringene eg har igjennom 18år med rusmisbruk.
Mitt oppdrag her i dag e og snakke om kva man sjøl kan gjere om man har ett problem med rusen og først av alt vil eg starte med en ting
Mange kjem til meg og forteller om at dei oppdaga at dei brukte rus på en destruktiv måte, at dei sjøl tok grep før det blei konsekvensar og eg trur vi kan lære mykje av akkurat dette!
Å være bevisst sitt eget forbruk av rus, stille seg sjøl dei kritiske spørsmåla. I ka situasjoner bruker du rus? Kor ofte? Kor masse? Er dette ett problem? Går det utover andre deler av livet?
Eg møter mange mennesker i ulike situasjoner, eg forheld meg til forskjellige mennesker med heilt ulike historier. Mennesker med stor bagasje om dokke vil men eg har til dags dato aldri møtt ett menneske uten ressurser.
Når eg i min jobb peikar ut eller bemerker meg noke som er bra med ett anna menneske opplever eg at disse føler seg sett og at dei vekser foran augene mine. Når man trekker fram dei tinga som er bra sår man ett frø som kan vekse seg stort.
Når vi får problemer med rusen ser det ut som om vi glemmer alle dei gode kvalitetane med oss, alle interessene våres, alle disse tinga vi e gode på blir glemt fordi vi har ett problem. Eg syns det er viktig å sjå ressursane og ikkje det som er sjukt i mennesket eller det som ikkje fungerar
Eg ønska også å snakke om den sjølvstigmatiseringa vi driver med.
Eg hører ofte at samfunnet stigmatiserer, at systemet stigmatiserer og at vi generelt sett føler oss stigmatisert men etter å ha hørt på Harald Munkvoll i ett foredrag han holdt blei eg obs på kor mykje vi egentlig stigmatiserer oss sjølve.
Eg tenker at dette er ein uting og eg har sjøl slutta å kalle meg sjølv en narkoman og alkoholiker i settinger eg ikkje behøver og gjere det, eg tenker på ein heil anna måte etter å ha hørt om kor mykje vi egentlig stigmatiserer oss sjøl.
Før kunne eg tenke at eg med mi fortid ikkje kunne gjere visse ting men no tenker eg korfor ikkje skulle eg ikkje gjere det? Eg har akkurat samme forutsetning som alle andre å oppnå og klare det eg vil. Å få trua tilbake på deg sjøl e en viktig del av å ta tilbake livet. Alle kan trå feil og det e aldri for seint å snu.
Hjelp til selvhjelp
Eg e nok sikkert litt innhabil då eg meina at Rusettervernet Sogn og fjordane redda livet mitt i 2020. Dette er en organisasjon som har etterverngrupper rundt om i heile Sogn og fjordane.
Men å finne andre som både kunne bevise at det er mulig å leve eit heilt normalt liv også etter å ha vært i rusen lenge men også finne forståelse, aksept og respekt er noke som e viktig for og finne tilbake til deg sjøl igjen.
Veldig mange av dei som er en del av dette fellesskapet har aldri vært innom systemet men har klart å finne veien ut sjøl med hjelp av likepersoner som veit kor skoen trykker og sjøl har kjent på alle følelsane som kjem fram når rusen har fått for stor makt i livet.
Dette er en organisasjon som eg anbefaler alle eg møter med rusutfordringer
Alle mennesker har følelsa og jevnt over er de det eg får høre, om kor skremmande det e med dissa følelsene og det og våge og føle på dei.
Det er følelsa som driver oss til å ruse oss, vi skal feire med alkoholen, vi skal sørge med den, vi skal feire bursdagen til hunden til naboen.
Vi bruka rusen til å dempe følelsane men en ting eg har lært meg er at man ikkje dør av følelsa og når man lære seg og stå i dei, så går det faktisk over og man kjem ut i enden med massevis av erfaring om korleis man skal våge seg utpå og faktisk våge og føle igjen, uten rusen. Eg lova.
Nettverket rundt oss mennesker er viktig, vi trenger å høyre til, for meg blei Rusettervernet dette nye nettverket av mennesker med sunne og viktige verdier og holdninger til å leve ett liv rusfritt.
Apropos nettverk! Å ha venner som ikkje bruker rus, å klare å distansere seg ifra miljøet. Bygge nye relasjoner og finne mennesker som er lik deg. Vi e flokkdyr så fyll livet med mennesker som ønsker deg det beste og folk du kan lene deg på og snakke med når livet er trått og vanskelig.
En anna ting eg har erfart sjøl på kroppen. Denne ansvarsfraskrivelsen. I mange år var det systemet sin feil at eg rusa meg, det var min tragiske barndom og mobbinga, eg hadde så mange å skylde på men den gangen eg falt ned trappa heime og knakk ryggen rett av landa plutselig og brutalt ansvaret på meg sjøl, der det hørte heime heile veien. Eg blei rasande men e fortsatt rusfri, fordi eg brått slutta med denne ansvarsfraskrivelsen.
Først då kunne eg gjere noke med problemet. Å ta ansvar for eget liv og korleis ting har blitt e viktig i prosessen for og få det bedre med seg sjøl. Vi kan ikkje gå inni en offerrolle for då forblir vi der og får ikkje gjort noke med livet våras.
Ingen ønska å ha ett problem med rusen, ingen ønska og ikkje leve ett verdig liv men vi må gjere jobben sjøl fordi det er ingen som kan ta valget for oss.
Vi må ikkje gløyme at rus e heilt vanlig! Det finnast i alle samfunnslag og i krika og kroka. Dei fleste våga ikkje å snakke om det og derfor føles det så vanskelig når man sjøl står der og oppdaga at man har ett problem. Vi e vande med og holde oss til våras egne saker, ikkje legge oss borti naboen og holde ting innafor husets 4 vegga.
Definisjonen av galskap er å gjøre ting igjen og igjen og forvente ett anna utfall..
Det er på tide å endre måten vi tenke på, måten vi behandler hverandre på og korleis vi forholder oss til problemer knytta til rus og psykisk helse.
