De siste dager har jeg gått til det skrittet og ta til meg ting som har blitt sagt om meg og latt meg provosere, jeg innser hvor dumt det er men når noe blir sagt igjen og igjen og over lengre og større perioder kjenner jeg at lufta rett og slett går utav meg.
Jeg vet at det er dumt og svare tilbake og ofre det oppmerksomhet men jeg ønsker heller ikke å være en gulvmatte for andre mennesker, det har jeg gjort nok i mitt liv.
Jeg ønsker heller ikke å bli oppfattet som konfliktsky for alle som kjenner meg vet at jeg ikke lar meg pelle på nesa og at jeg er opptatt av både rettferdighet og respekt for hverandre, dette bryter imot alt jeg tror på. Jeg har latt meg selv synke ned på det nivå at jeg har latt meg provosere og jeg vet at det er fullstendig feil av meg.
Dere lesere er min prioritet nr1, det er dere som gidder og besøke bloggen min, dere som gidder og faktisk sette dere inni det jeg deler som har min lojalitet! det er dere som gjør at jeg gidder og fortsette med dette, det er dere som gjør hverdagen min spennende og gjør at jeg våger og gjøre alle disse tingene jeg egentlig er redd for å gjøre, det er dere som gjør at jeg hver eneste dag strekker grensene litt etter litt for og være den beste utgaven av meg selv, jeg har lært så vanvittig mye igjennom denne reisen sammen med dere! dere gjør hverdagen variert og spennende! dere utfordrer meg til og gjøre ting jeg aldri i min villeste fantasi trodde jeg ville våget og gjør at jeg yter litt ekstra i hverdagen for og kunne skryte av det her inne til dere
Dere har min lojalitet, det er dere som er viktige for meg, det er dere som gjør at jeg gidder og det er dere som er verdt min oppmerksomhet.
Nå er jeg godt plassert i sofaen etter tidenes raskeste dag på jobb! det er ikke alltid man føler seg så nyttig men det har jeg følt i dag så jeg tar med meg denne dagen videre, sparer på den til tider da man ikke føler helt at man strekker til. Jeg har den mest spennende jobben jeg kunne ha hatt! tenk at jeg etter så kort tid rusfri kunne få lov og bli erfaringskonsulent og hjelpe andre mennesker som sliter med det samme som jeg har gjort i 18år, tenk å være så heldig å få lov og spre håp!
det gir meg troen på fremtiden, at slike som meg kan bruke de dyrekjøpte erfaringene til og være medmennesker for andre.
Nå tenker jeg og bare nyte sofaen litt, jeg har gått skrittene som jeg har som mål i dag og har fått trent, jeg føler at jeg har fått maksimalt utav dagen allerede og kjenner at jeg bare gleder meg til morgendagen da jeg skal gjøre det hele omigjen! FOR en glede! og tenk at jeg har ett sted der jeg kan dele alle disse opplevelsene! jeg føler meg som verdens heldigste faktisk.
Lyst og følge oss videre?
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund!
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share