Når man har vært rusfri i 100 uker på rad så er man vel frisk igjen da? man er ikke lenger alkoholiker og narkoman da? kansje trygt og drikke kontrollert igjen ? det kan vel ikke være så farlig med litt? 

Styggen på ryggen skriker meg i øret, det regner jeg med han vil fortsette med livet ut, han sitter godt der han alltid har sittet men jeg har valgt og skru ned lyden på jævelen. Noen ganger dukker han opp i settinger jeg overhode ikke ventet han, som på søndag da alt bare raste rundt meg.

Det viktigste for meg er og aldri glemme hvor jeg har vært og hvem jeg er, hva denne sykdommen har gjort med livet mitt og hvor langt ned jeg var villig til og gå for den, det er viktig og aldri glemme for den dagen vi glemmer så er veien kort tilbake. Jeg har innsett at dette må være en livsstil, at jeg må ånde og leve rusfritt for og klare det.

Jeg har brukt disse 100 ukene på og bygge meg opp, lære meg alt jeg kan og lage meg ett liv sammen med min kjære rett og slett, jeg har brukt disse ukene til en selvransakelse ifra helvetet og har møtt meg selv i døra så mange ganger at jeg nesten har blitt redd, jeg har vært i så mange nedturer men også kjent på skikkelige oppturer og har følt på mestring og ekte livsglede. Jeg sier ikke at dette er enkelt, det er ofte så vondt at det nesten ikke er til og holde ut men alternativet er så ufattelig mye verre, jeg orker ikke å kaste bort livet på rusen som ikke gir meg noe tilbake. 

De siste dagene har vist meg hvor traumatisert jeg faktisk er og første gangene noen fortalte meg om traumer og PSTD så kjente jeg meg overhode ikke igjen, jeg så da virkelig ikke bilder i mitt eget hode og flachback forstod jeg ingenting av, men nå ser jeg virkelig hvor mye dette livet har ødelagt meg. Jeg kommer tilbake til dette i neste innlegg for dette sitter langt inne og dele om, jeg har brukt bilturen hjem i dag på og forstå hvorfor jeg ble så knust, hvorfor jeg reagerte så kraftig som jeg har gjort og funnet svaret.. Jeg deler det selvsagt med dere, dere er tross alt noe av det viktigste for meg. 

Nå gleder jeg meg stort til og komme meg i senga mi, lese boka som ligger klar og håpe på og få sove, de siste dagene har bare handlet om å komme seg igjennom dette, holde ut med den tanken om at det faktisk blir bedre, noen ganger er det faktisk det eneste man kan gjøre. Jeg ønsker dere en deilig natt folkens! stor klem ifra meg ❤️

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share