Uka som har gått har vært fylt med aktiviteter for meg, jeg har fylt en hel leilighet med ting man trenger for å bo, og har samlet inn ting for å bedre trivsel for ett menneske som faktisk fortjener det, og jeg føler denne uka har vært givende på mange måter. Jeg har kjørt rundt på oppdrag og har selv stått i en krise da pappa har blitt syk og en i nær familie hadde trøbbel, så en periode stod jeg faktisk og ikke ante hva jeg skulle gjøre, eller hvor jeg skulle starte.
Denne uka har vært spesiell, fordi jeg selv har opplevd sorgen, jeg selv har hatt kaos her hjemme, og på samme tid yte til dem som stoler på meg. Denne situasjonen er helt ny, og det vil ta tid og lære alle disse tingene, slik at jeg selv ikke blir sittende gråtende om kvelden fordi jeg er fullstendig ferdig for dagen. Lite ante jeg hvor dårlig pårørende jeg selv er, før jeg stod der selv.
Uka startet jo med at jeg var fylt med motivasjon og gnist, etter å ha vært en hel helg sammen med disse som forstår og står for det samme som meg, det ga slike inntrykk at jeg faktisk har brukt hele uka til å ta det innover meg, ja jeg er litt treig på det punktet. Energien jeg hentet der har jeg brukt denne uka på å få ting ut i livet, møter med systemet og organisering som jeg har fått en teft for.
Foringene til vinduene har komt, men dem er plasserte i kjelleren, dette passer helt perfekt for meg, da jeg trodde dem kom til å stå ulike steder her i huset, og gi irritasjon. Så nå må det planlegges fremover når vi har tid til å starte på dette arbeidet og få vinduene ferdige, og legge bort enda en byrde som er over skuldrene våres.
På fredag ble jeg invitert i møte med ei dame ifra nav og gutta fra kalkutta, og jeg tar alltid med selv i å sitte å tenke hvor surrealistisk alt er rundt meg. Om jeg var i møter med systemet før, var det som regel for å kjefte fordi jeg ikke hadde fått det jeg ønsket, og nå sitter jeg der som en del av noe større enn meg selv, jeg har faktisk en stemme, som blir hørt. Det er utrolig givende og styrkende for meg å sitte å snakke om noe som jeg genuint tror på og brenner for!
I går kjøpte jeg meg tidenes dyreste mobil, bare for å kunne ta skikkelige bilder og by på når jeg er så aktiv på sosiale medier. Så fint har man altså fått det, men jeg ser på dette som en stor belønning for edruskapet mitt. Jeg får ett kick av å gjøre ting jeg aldri fikk gjort før, og dette året har jeg brukt altfor mye penger! Jeg har kjøpt bilen, jeg har tatt sertifikatet, jeg har byttet alle vinduene her, vi har kjøpt oss akkurat det vi behøver av klær og utstyr, som har blitt nedprioritert når rusen kom først, og vi har lagt mye penger i arbeidet jeg driver med, og leiligheten våres som er hjemmet vårt.
Det føles godt å føle seg normal, selvom jeg ikke liker å bruke dette begrepet. Jeg føler meg ikke anderledes på den måten lenger, jeg står ikke utenfor, jeg kan gjøre alle disse tingene normale mennesker kan, og disse tingene jeg bare drømte om før, kan jeg faktisk gjøre. For meg er det viktig at jeg kan gjøre det om jeg vil, så nå er jeg plutselig sugen på å ta båtsertifikatet, dykkerlappen, våpenløyve, og alle disse tingene jeg hørte andre kunne gjøre før, men aldri i verden trodde jeg ville kunne noengang.
Uka som har gått har gitt meg mer troen på forskjellen jeg kan utgjøre, bare ved enkle og små grep. Jeg har så mange prosjekter på g, og det er så mange ting jeg ser jeg kan gjøre i fremtiden, for å endre noe. Jeg gleder meg til å ta fatt på en ny uke, og det eneste jeg har for fore er at både mamma og pappa skal på sykehus igjen, og jeg gleder meg til å få noen svar, slik at vi kan forberede oss til fremtiden. Å gå i uvisse er det værste jeg vet!
Uka mi har vært begivenhetsrik! Og jeg håper dere også har hatt en utfordrende men kjekk uke <3 
