Jeg ble sittende og mimre som jeg ofte gjør og finner det helt vanvittig at i februar har jeg en gutt på 14 og ei jente på 17år! når man ikke får være med dem hele tiden så går tiden så altfor fort og man går glipp av vesentlige ting i livene deres, man er mor på avstand og må bare finne seg i det. Oktober 2008 ble dem revet bort ifra meg etter en stor rettsak, og livet mitt falt i grus.
I 12år nå har jeg bare fått besøkene til dem annenhver mnd og før var det oftere, jeg har bare fått små innblikk i hva dem driver med og hva som opptar dem og nå er dem voksne. Jeg har mange ganger i årenes løp stilt spørsmål om samværene var noe vits men nå føler jeg at jeg har tatt riktig avgjørelse når jeg får meldinger om at dem er stolte av meg og datteren min kaller meg fortsatt mamma. Det er jo barna som er viktigst oppi alt, alltid.
I alle disse årene har jeg hatt store problemer på privaten men idet jeg har satt meg på båten til dem har dem hatt det fulle og hele fokuset, jeg har lagt bort alt mitt og satt dem først og har så mange minner sammen med dem på tross av avstanden. Å si åpent at man har mistet barna sine innebærer mye tabu og det føles helt fullstendig feil og si det høyt, det er noe grunnleggende vi kvinner skal kunne beherske og jeg føler at jeg har sviktet som menneske. Å ikke være istand til å ta vare på mine egne barn får magen til å vrenge seg.
Fosterfamiliene deres er helt fantastiske, og uten dem hadde denne situasjonen vært en helt annen. Dem har virkelig gjort en god jobb og jeg har på ekte blitt glad i alle sammen, dem tar vare på barna mine og da har jeg overhode ingen grunn i verden til å være dem imot! de gjør oppgaven jeg selv ikke klarte den gangen og det er grunn nok til å være dem evig takknemlig.
Jeg drømmer om å ha dem i bryllupet, jeg drømmer om å få lov og ta dem med på reiser eller ha dem på besøk her hos oss, men jeg innser at slike ting vil ta tid men drømmer har man lov og ha. Barna er det såreste punktet på meg, men jeg er klar for og åpne opp etter gårsdagen. Det værste for ett menneske som meg er å legge lokk på tingene, skjule dem for omverdenen for da kommer angsten tilbake, jeg finner terapien min i å dele med dere, og det føles så godt og bli motatt som jeg blir. Jeg er dere evige takknemlig.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Salsøk staten for et høøøyt tall.
De har jo tross alt ødelagt livet til mange mennesker.
Svare på kommentaren over her. Greit du sei staten men om du hadde vært under barnvernet eller inn i systemet selv så trur æ ikke du hadde skrevet det.
Veldig tøft å lese dette fra en voksen person sin side. Selv er jeg barnet i forhold, før min del va det bergninga før å i det hele tatt bli voksen en gang. Altså jeg har selv vært under barnvernet til den dag i dag. Å har vært under barnevern så lenge jeg kan huske. Va vel 2-3 år. Men min historie er jo at det som skjedde etter jeg ble fløtta hjemmefra. Hvor det egtlig skulle bli trygge rammer å et fast hjemm. Men dær va jeg veldig uheldig siden ingen hjemn passet meg bra nokk. Men når jeg var 11 år fikk jeg er foster hjem som var av en rolig type å ikke hadde egen barn. Dær trivdes jeg veldig godt.men 2 år etterpå va det ikke mulig å bo dær heller. Så slutten på visa er at langtisinstuisjon også kann funke 😊 jeg bodde i en egen bolig hvor det kun var meg å dem som jobbet med meg. Man-fre også ny person fre-man Detta funket for min del men så hadde jeg også besøkshjemn på dette tidspunktet.
Det kjipe med å skulle være på instutisjon eller under barnevernet er at man ikke altid har krav på penger fra Lånekassen foreksempel.
Også at institusjonen hadde en formening om at jeg ikke var selvstendige til å bo før meg selv som 18 åring. Men da sto ho som va i fra barnevernet i lag med meg å så at dette ska vi klare. Å jaggu klarte eg å vise det. Samt den dag i dag har æ klart å fullføre vgs med generel studiekompetanse.
Men alikavel ønske deg all lykke til. Å ha en super dag videre 😍♥️ hilsen jente 23 år
En mektig og komplisert historie du forteller og jeg er glad mine barn har hatt ett fosterhjem hele veien, jeg hører desverre mange historier om mange flyttinger og ustabiliteten. Gratulerer med fullført skole og at det har gått bra med deg! du er en solskinnshistorie! <3