Okey, jeg skal faktisk være helt fullstendig ærlig med dere. Jeg selv får ingenting utav og pakke ting inn for så og servere dere en historie om hvor fantastisk godt dette livet er og at alt bare går på skinner. Jeg får ingenting utav og si at jeg er ett lykkelig og rusfritt menneske som har full kontroll på livet mitt og alt rundt. Jeg får heller ingenting utav og si at jeg føler meg sterk og modig hele tiden, for akkurat nå er jeg svak som faen. 

Jeg kunne tatt mange fine bilder av hjemmet mitt som er perfekt og smilt ekstra bredt for og vise hvor fantastisk bra alt blir, bare du blir edru. Det stemmer ikke og jeg har aldri følt meg så knust og ødelagt som i dag. 

Det river i sjelen min og jeg har aller mest lyst til og gråte i ett døgn, jeg er i sorg uten og vite hvorfor og hele hjertet mitt er knust i fillebiter. Jeg vet faktisk ikke hva jeg driver med i dag og det føles ut som jeg er lobotomert og at noen har spydd opp hele fortiden min og servert det på ett fat. Alle følelsene kommer opp igjen og jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I dag har jeg grått som ett barn, jeg har rast som en tornado og vært så sint som jeg aldri før har vært, jeg har følt på å bli sviktet forrådt og eksponert på en måte jeg ikke har følt på før og nå sliter jeg med og plassere alle disse følelsene. Jeg aner faktisk ikke hva jeg driver med. 

Jeg startet dagen med traumeterapi, for så og få den ene dårlige beskjeden etter den andre. Jeg har aldri hatt så lyst og være på gruppe som i dag, men aldri fått så mye igjen for og faktisk være der. Traumebehandlingen for så og poste innlegg om spiseforstyrrelse, gå inni den skammen jeg føler har ført til at jeg er ett emosjonelt kaos, det å virkelig føle på disse spøkelsene ifra fortiden min har fått frem følelser jeg faktisk hadde glemt eksisterte. 

Det eneste jeg vet oppi dette er at jeg er rusfri i dag, det betyr noe, jeg aner ikke hva det betyr men det er det eneste jeg kan holde meg fast i akkurat nå. Jeg prøver og klamre meg fast og være med på denne grusomme karusellen, jeg prøver og spille spillet uten og kunne reglene, og jeg prøver bare og vise at jeg kun er ett menneske. Denne reisen er så langt ifra enkelt som det kan komme, det er så jævlig vanskelig til tider at man nesten ønsker og gi opp, men så kommer disse lysglimtene som viser at det hele er verdt det.

En dag av gangen, og akkurat nå en halvtime av gangen.

(Jeg ønsker meg bare en slik dag igjen, der alt er greit og flott.)

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share