ALDRI før har det blåst slik rundt meg, og jeg er ikke vant med å ha så mange baller i luften samtidig. Denne uken har toppet alle målere, den har gitt meg så uendelig mye, og jeg har fått gjort en riktig forskjell for mange. Til tider har jeg ikke tid til å stelle meg selv, eller spise for den del. Jeg har fått respons ifra mennesker som ønsker å gjøre en forskjell for mennesker som meg, og da kobles alle disse antennene ut og alle ideene bare popper opp i hodet ukontrollert. Oppi alt stresset så kjører hodet ett eget løp, der jeg prøver å finne ut hva jeg kan gjøre for å utnytte disse mulighetene max for dem som står bak meg, og som stoler på at jeg fører denne skuta trygt i havn.
I går startet jeg innsamling til basar som vi skal ha i helgen, og listen fyller seg opp med fjerne og nære om ønsker å bidra, og som ønsker å gjøre en forskjell. Det viktigste med disse møtene, er historiene som kommer, og dem treffer meg. Alle vet om noen, alle har en historie og fortelle, og mange ønsker faktisk å støtte det jeg og mange andre med meg står for. Etter de siste dagene har jeg følt meg litt aleine og motarbeidet, men når jeg hører om mennesker som ønsker å gi oss tilbud av ulike slag, og ikke bare gevinster, så brenner hjertet mitt av engasjement atter igjen. Dette skulle bare være en runde der jeg skulle plukke opp ting, men det har blitt en reise, som har gitt meg sinnsykt med motivasjon. Når jeg sitter her aleine og blogger, så ser jeg ikke alle disse som leser om historien min på godt og vondt, jeg får ikke denne kontakten med mennesker, og mange tør faktisk ikke å si det til meg.
I dag går ferden videre, til så mange mennesker som ønsker å støtte oss. Jeg gleder meg virkelig!
Jeg har de siste dagene tømt ett helt lager med mat og gitt videre, jeg har hatt flere kasser med boller som nå er tømt, og jeg har brukt bilen til det hele. Jeg har måttet sette inn støtet, på alvor, fordi vi ikke har mer tid til å bruke på akkurat dette nå. I dag kommer mormoren til min kjære <3 vi skal ut og spise med henne, og jeg gleder meg masse! Det er altfor lenge siden, og turer dit har blitt avlyst på grunn av korona. Jeg har jobbet meg frempå, og i går var jeg så sliten at det rant over for meg.
Jeg håper denne dagen blir bedre, og mer roligere, slik at jeg er klar for gruppa også i kveld! Mye har skjedd, og jeg trenger 2 timers pause i Røde kors huset, til refleksjon og en plan videre. Det er jo grunnen til alt, denne gruppa mi. Ha en fantastisk onsdag alle sammen <3 del gjerne bloggen min på deres sider! 
Kjære Monica. Er litt bekymra for at du slit deg ut no. Du må tørre å be om hjelp til enkelte ting så du ikkje møter veggen. Her snakkar eg av erfaring og veit at det kan vere vanskeleg, men mange er faktisk glade for å bli spurt. I kveld skal eg i kantina i Samfunnshallen på foredraget «Demens og verdighet». Med mamma mi som er på det stadiet no skal det bli godt å få litt konkrete råd ( håper eg) . Trur det kunne vere nyttig for mange, men vi er så redde for alt som er fremmed for oss. Ha ein fin dag Monica og kos deg i kveld🌺
Eg er veldig bevisst på ka eg driver med, og har gått i den veggen med full kraft mange ganger iløpet av livet. Jeg er glad dette bare er en hektisk periode, og ikke noe langvarig, for det hadde jeg ikke klart å håndtert. Prøver å ta vare på meg selv med små pauser innimellom 😉 lykke til på foredraget, det er godt å komme til slike steder når man står oppi noe, man får svar på spørsmålene en sitter med, og veiledning. Det føles godt å ha ett felleskap rundt seg, uannsett hva det gjelder.