Jeg ville aldri prøvd og fått tilbake barna -barnehjemsbarn-

God morgen verden❤️

Kroppens klokke gjør at jeg våkner tidlig selv om jeg kan sove lenger så får jeg det ikke til, jeg er ett menneske som både liker og trenger rutiner og disse rutinene følger ikke med på hvilke dager jeg har fri og ikke.

I går på veien hjem ifra jobb ljomet det med countrymusikk i bilen imens det høljregnet ute, jeg tok meg selv i å slappe fullstendig av og nyte den kjøreturen hjem. Country gjør noe med meg som ingen annen musikk klarer, jeg er en country-jente. Gårsdagen var lang og jeg merker at jeg sover langt bedre de dagene jeg har vært i jobb på dagtid, jeg får liksom ikke til og ha urolige netter når dagene er så hektiske.

 

I dag skal jeg på møte en times tid unna her rundt diagnosen ADHD og jeg kjenner at jeg både gruer og gleder meg, man føler at man er under lupa og at noen gransker en, ingen mennesker liker vel det. Nedtellingen til helga har startet for lengst men jeg prøver og distansere meg slik at jeg fungerer igjennom uka, jeg har dårlig erfaring med og starte og glede meg for tidlig for livet har vist meg at alt faktisk kan skje. Jeg bare savner barna mine mer og mer. 

Det vil alltid være noe som mangler i livet, barna mine har sine egne liv og jeg ville aldri i verden gjort noe som helst for og rote opp i dette, jeg må lære meg og leve uten og ta til takke med den kontakten jeg får ha med dem.❤️

Jeg har alltid ment at jeg aldri i verden ville gått til rettsak for og få dem tilbake, og heller fokusere på og bygge opp ett forhold på tross av avstanden, jeg har fokusert på og gjøre samværene gode og meningsfulle og gjort alt i min makt for at dem skulle være trygge der dem er. Det har vært viktig for meg ifra første dag og sørge for at dem vet at ingenting ved dette er deres feil, jeg har vært åpen og ærlig med dem på deres nivå siden dem startet og sette spørsmålstegn ved ting, og det er jeg glad for i dag.

Jeg kan bare si at det ikke bare var enkelt og forklare datteren min som gråt etter første samvær og jeg måtte forklare den lille jenta at hun måtte være der, å høre henne skrike “mamma ikke gå ifra meg” og prøve og være en voksenperson var ikke enkelt, men jeg måtte sette hennes behov foran egne. Det er hva en ekte mor gjør.

Nå gleder jeg meg bare til og møte dem igjen, men først har jeg en hektisk uke foran meg. ❤️

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg