Den dårlige sanvittigheten kommer lurende, og før så trodde jeg at dette var det jeg innerst inne ønsket, og hadde store problemer med å forholde meg til dette som ingen hadde fortalt meg om før.
Dette er en av disse tingene jeg må lære aleine, fordi jeg har valgt å gjøre dette selv, uten innleggelse, og i natt har jeg våknet sittende med hjertet i halsen, og svetten sprettende. Jeg har måttet flere ganger byttet fra å ligge i sengen til sofaen og tilbake, for å prøve å ikke drømme om det samme atter en gang.
Drømmene er intense, så intense at jeg våkner og er utslitt. Og i natt toppet hele kransekaken og jeg gikk på smell etter smell. I drømmene mine er det kaos, dette kaoset som var i livet mitt konstant før, så gleden er så stor når jeg våkner og innser at det hele bare er mareritt, og at jeg fortsatt har 289 dager rusfri. Det er dagene jeg teller jeg drømmer om, at jeg må starte helt på nytt, at jeg må gå til gruppen og fortelle at jeg har sviktet meg selv og alle andre, og ikke minst familien som denne gangen faktisk tror på meg.
Jeg og sebben min har begynt å se på gamle Hotel sæsar episoder, og det surrer og går i bakgrunnen hele dagene. Akkurat nå er Juni og mannen på en skikkelig sprekk sammen, og det har trigget noe i hjernen som jeg bearbeider om natten når jeg sover.
Slike småting som å se en serie om drikking, og rusproblemer utløser reaksjoner hos meg, jeg kjenner meg igjen i mange av situasjonene og aldri før har jeg tenkt at sæsar faktisk har mye bra materiale, i forhold til tiden det ble laget. Det blir tatt opp ganske mange gode problemstillinger, som man før aldri snakket om, og jeg tenker dem er forut sin tid. Aldri før har jeg skrytt av Hotel sæsar, men nå er det på sin plass.
I dag skal jeg til Florø for 3 gang i mitt liv, det høres rart ut siden vi nå er i kommune sammen. Så når vi først er tvunget sammen, så får jeg heller bare utforske hva plassen jeg ikke vet noe om fra før har å by på! Vi skal i møte, og jeg håper mye bra kommer utav dette 🙂
Det blir første gang jeg kjører såpass langt aleine, og jeg kommer til å bruke denne reisen til terapi der jeg sitter og kjører med musikken på fullt. Jeg har harde tider foran meg, med pappa som er syk og all usikkerheten rundt dette, det går mot mørkere tider og jeg forbereder meg på å selv få det litt tyngre mentalt jo mørkere det blir. Vinterdepresjoner vet vi kommer, så da klarer man og stålsette seg!
Jeg håper disse rusdrømmene forsvinner litt etter litt, og at jeg slipper denne dårlige sanvittigheten over hva som skjer når jeg sover, jeg tenker de fleste ville satt pris på ei billig fyllekule om nettene, men det finnes ikke morsomt for min del! 
