I dag har jeg vært på farten i 13 1/2 time! Jeg har fiksa og styra og kjørt rundt helt siden klokken 8 i dag tidlig, og jeg kjenner hvor sliten jeg er nå. Jeg er ikke så sliten rent fysisk, men mentalt så er jeg helt utsugd, og jeg har ikke en eneste energiboble og oppdrive, også kjenner jeg på denne bitterheten inni meg… men det er jo jeg selv som har tatt vann over hodet.
Jeg blir møtt med null forståelse! Og jeg lurer på hvor langt man kan dra denne strikken før det smeller. Ofte tenker jeg at det er det visse mennesker faktisk ønsker, å få meg helt utpå kanten, bare på morro. Men jeg innser at det sikkert ikke ligger ondskap bak. Det er bare litt tanketomt, og jeg blir ufattelig skuffet… det er som om viktige mennesker i livet mitt ikke enser hvor mye jeg står på, dem forstår ikke at jeg er sliten, og kan komme med kommentarer som får meg til å se rødt. Ikke bare ser jeg rødt, men jeg opplever en bitterhet inni meg, og jeg fatter og begriper ikke hvorfor jeg strekker meg så langt for dem, når dem ikke en gang bryr seg om meg. Jeg makter det faktisk ikke lenger, og trekker meg tilbake i mange relasjoner ifra nå av. Det er ikke verdt det for meg, det er ikke vits for meg å sprekke på grunn av andre mennesker. Og i noen tilfeller føler jeg meg faktisk utnyttet. Jeg har endelig fått nok, og det blir andre tider fremover.
I dag har aktivitetsnivået enda en gang for denne uka toppet absolutt alle målere som finnes, og jeg trodde mandag og tirsdag var hektiske dager. Der tok jeg skammelig feil! Heldigvis har jeg hatt lysglimt innimellom og har møtt mormoren til Sebastian <3 vi ble spandert middag på, og vi spiste deilig fish and chips på Havfruen! Vi hadde en hyggelig stund sammen, og jeg merker hvor lenge siden det er vi møttes sist, da jeg var på Haukeland, og låg i tåka der :). Jeg ser frem til flere møter og hyggelige samtaler!
Vi har også hatt gruppe i kveld, og vi var 5 stk. Vi hadde en koselig stund, og jeg ble oppringt av Bakeren på Bryggja da møtet var over, så jeg har hentet boller helt på tampen også.
Jeg har som sagt vært på farten i hele dag, har hentet gevinster til basaren i helgen, kjørt folk rundt omkring, vært hos psykologen, og prøvd innimellom og hentet meg innigjen. Men nå er jeg så mentalt utslitt at jeg faktisk ikke har ord, jeg innser at dette blir siste dagen det kan være så hektisk rundt meg, jeg er ikke vant med dette kjøret. Jeg er nær ett sammenbrudd her jeg sitter og småsutrer for meg selv.
Litt syt og klag innlegg må man nesten tåle på slutten av en LANG dag!
Slenger ved noen bilder fra dagen, og de nydelige rosene vi fikk av mormoren til Sebastian! <3 og bollekassen jeg hentet i kveld! 
