Hver eneste dag nå i flere uker har jeg møtt hver dag med de samme ordene og den samme glosen, om at jeg skal ta det med ro, ta ting i mitt eget tempo, ikke ta på meg for mye arbeide og delegere bort det jeg rett og slett ikke må gjøre selv, men jeg ender opp på akkurat samme måte hver eneste dag. 

Dødssliten i denne sofaen i samme positur og syns så synd på meg selv, at det er flaut! I kveld har vi vært på Bryggja og hentet massevis av bakevarer igjen, og jeg kjørte rett hjem og parkerte bilen, bare la ifra meg all jobben og streiket. Jeg har holdt det gående i 12 timer nå, full rulle hele dagen med å hjelpe, hjelpe meg selv og en langtur sammen med min kjære, jeg har kjørt rundt og rundt og fikset og styra, og organisert, og nå er jeg like sliten som jeg alltid er når kveldene kommer… når jeg sitter slik på fredag og lørdagskvelder, så fatter jeg ikke hva som har skjedd, og jeg føler meg eldgammel! Før hadde jeg danset på bordet på dette tidspunktet, men det eneste jeg nå ønsker er å bare ha fred rundt meg og pakke meg nedi en dyne og syns synd på meg selv.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Jeg syns det er flaut å si at jeg er sliten, jeg er bare 32år gammel og føler meg 20år eldre, både fysisk og psykisk, jeg blir fortere sliten, fordi jeg ikke er vant med dette tempoet, dette ansvaret som er på skuldrene mine, og jeg prøver å lære av disse situasjonene, for å gjøre ting bedre i fremtiden. Ting går så ufattelig fort! Jeg trodde helt seriøst at verden gikk fort når jeg rusa bort hver dag, da tok jeg skammelig feil. 

I morgen satser jeg på å klare å holde disse gyldne ordene mine, og faktisk ta grep om huset mitt som lider under dette her, og kansje få vasket bilen og renset akvariet så dyrene mine og de nye barna mine også har det godt <3 Jeg gleder meg til å blogge med den nye telefonen, og legge ut bildene jeg får tatt med den, dere ser jo forskjellen bare her 😉