I dag har jeg hatt en litt anderledes psykologtime! jeg har i utgangspunktet vært imot all hjelp ifra offentligheten og har skydd dette hele livet, men etter at jeg ble rusfri følte jeg behovet for og tømme meg til noen som står helt utenfor. Jeg visste jeg hadde traumer og arbeide med, men ante ikke størrelsen på disse før jeg klarte og åpne meg til psykologen min, i dag hadde vi telefonsamtale og jeg var ganske ærlig i tilbakemeldingene mine om at dette ikke fungerte for min del. Fysisk oppmøte er faktisk det eneste som funker for meg, og det er litt rart og si med tanke på min sosiale angst…. det skulle liksom være motsatt.
I dag gikk vi nærmere innpå en traume som gir utslag på litt merkelige måter, om noen i nærheten av meg forandrer seg eller oppfører seg rart skjer noe i hodet mitt, jeg krisetenker og finner 100 forskjellige grunner til at mennesker forandrer oppførsel eller væremåte. feks: Min kjære forandrer væremåten sin og jeg blir sittende stille og innesluttet og finner ut i mitt eget hode at han både har noen på si, at bryllup må avlyses eller at han er i store problemer på andre måter. Dette er noe jeg alltid har holdt for meg selv, fordi antennene mine EKSPLODERER hver gang noen forandrer seg, og egentlig syns jeg det er flaut.
Jeg har vært så utrygg hele mitt liv at jeg alltid går på nåler, jeg bare venter på at alt skal smelle rundt meg og at alt går til helvetet som alltid. Det er fryktelig travelt og gå rundt med en slik fare over seg hele tiden, men jeg har kommet langt i denne prosessen og klarer innimellom og faktisk føle på trygghet. Jeg har måttet unngå mange situasjoner for og ikke gå anspent konstant, og jeg har også måttet kuttet mange mennesker fordi dem minner meg for mye om denne utryggheten.
Ett annet eksempel på mine overfølsomme antenner er når pappa drikker. Han kan gå årevis uten og smake en dråpe alkohol, og jeg kjenner det på kroppen idet han åpner korken og tar den første slurken. Helt ifra jeg var barn har jeg blitt oppmerksom på lyder, stemmen eller holdningen som forandrer seg og det sitter fysisk i kroppen. Jeg merker at angsten ifra barndommen og hele mitt liv med ett er tilbake, og jeg har ingen kontroll over den.
Disse antennene mine har mange ganger blitt satt spørsmålstegn ved, men med hånden på hjertet så har jeg faktisk alltid hatt rett..
Om noen skjuler noe for meg eller lyger, så er det som om hele kroppen min gir signaler som jeg blir oppmerksom på, det føles ofte nesten som jeg er synsk. Jeg har lært at disse reaksjonene kommer fordi jeg har opplevd så mange svik, så jeg kjenner lusa på gangen.
Noen ganger har jeg valgt og ikke lytte til disse signalene og det har alltid vist seg at dette var en dårlig ide. På tross av at dette er travelt for meg til tider, og jeg sikkert hadde hatt det bedre med å ikke vite så ser jeg også på disse antennene som en fordel for meg selv, da jeg slipper og gå i mange av fellene som er der ute.
Når jeg tenker meg om liker jeg ikke mennesker som drikker når jeg selv ikke gjør det, akkurat fordi jeg ikke liker mennesker som forandrer seg idet alkoholen slår inn. Med en barndom i rusen så forstår jeg egentlig mer av traumene mine og at det ofte går utover andre i situasjoner der antennene mine går amok uten grunn.
Aldri hadde jeg trodd at jeg en dag ville sitte og skrive dette åpent til alle. Terapi og gruppe har virkelig fått meg utav skallet mitt, og jeg føler meg med ett lettere.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
